Det er markedet som avgjør når flytegrønnsakene kan dyrkes kommersielt. Noen mindre butikker har tatt inn de første purreavlingene, viser Janjo de Haan. (Foto: Georg Mathisen)
Det er markedet som avgjør når flytegrønnsakene kan dyrkes kommersielt. Noen mindre butikker har tatt inn de første purreavlingene, viser Janjo de Haan. (Foto: Georg Mathisen)

Dyrker grønnsaker uten jord

Purre, salat og blomkål flyter i vannet og vokser. Dyrking uten jord skal hjelpe miljøet og øke avlingene.

Published
Robert Sandee er førstemann – han dyrker purre i rør, og har fått avtale om å selge alt han dyrker, til lokale butikker. (Foto: Wageningen UR)
Robert Sandee er førstemann – han dyrker purre i rør, og har fått avtale om å selge alt han dyrker, til lokale butikker. (Foto: Wageningen UR)

– Vi dyrker mer enn fire ganger så mye purre, spinat og salat på samme arealet. Av blomkål blir det «bare» dobbelt så mye, sier Janjo de Haan.

Han er planteforsker ved Wageningen-universitetet i Nederland. Forskerne der har klart å dyrke både grønnsaker, urter, bær, blomster og frukttrær i lukkede anlegg. Metodene er klare – det eneste som mangler, er en dagligvarekjede eller en annen storkunde som faktisk vil kjøpe grønnsakene, slik at bøndene tør å investere.

Forurensning

Det begynte med en salatdyrker som ikke klarte forurensningskravene. EU stiller krav til vannkvaliteten. Det betyr i praksis at det er begrenset hvor mye nitrat som kan slippes ut fra landbruket. Nitratene kommer først og fremst fra gjødsel.

I flere europeiske land sliter mange bønder med å klare EU-kravene. Spesielt vanskelig er det der jorden inneholder mye sand.

Den nye måten å dyrke på, gjør det også mulig å gjøre mer av innhøstingen automatisk. Det vil si at det blir mindre behov for å hente store grupper sesongarbeidere. (Foto: Wageningen UR)
Den nye måten å dyrke på, gjør det også mulig å gjøre mer av innhøstingen automatisk. Det vil si at det blir mindre behov for å hente store grupper sesongarbeidere. (Foto: Wageningen UR)

– Her er det umulig å klare kravene uten enten å legge om grønnsakdyrkingen mer i retning av økologisk drift eller å finne nye dyrkingsformer, sier de Haan.

Tørrlagt havbunn

Han tar imot forskning.no på et planteforskningssenter som er et godt eksempel i seg selv. For 70 år siden var det havbunn her. Nå er Lelystad, der senteret ligger, blitt en by med nærmere 80 000 innbyggere. Etter at Nederland hadde sunket og mistet store landarealer opp gjennom århundrene, ble dette området tørrlagt på 1950- og 60-tallet.

– Opprinnelig var det veldig god jord her, men den er i ferd med å bli utarmet på grunn av den intensive bruken og fordi regnet vasker ut næringsstoffene. Vi trenger å tenke nytt, konstaterer Janjo de Haan.

Purre i rør

Purre i rør og salat på flåte skal gi bedre avlinger og mindre forurensning. (Foto: Wageningen UR)
Purre i rør og salat på flåte skal gi bedre avlinger og mindre forurensning. (Foto: Wageningen UR)

Løsningen er å legge grønnsakene på isoporflåter som flyter i vann. Purren står i rør, for at den nederste delen skal bli hvit akkurat som om den hadde stått i jord, og for å sørge for at den vokser rett opp. Salaten ligger rett på flåtene, med røttene nede i vannet.

Det betyr at den næringen som trengs, tilføres direkte til vannet. Ingenting slippes ut i naturen. Og vannet, det kan brukes flere ganger. De plantene som trenger litt jord, settes i et lukket system der det ligger folie under jorden, for å unngå utslipp.

– Det er ikke bare bra for miljøet og størrelsen på avlingene. Det stopper også sykdommer som smitter gjennom jorden. Dessuten gir det flere muligheter for automatisering. I dag krever innhøstingen mye arbeidskraft i en kort sesong, peker Janjo de Haan på.

Det er ikke revolusjonerende å dyrke grønnsaker uten jord. Tomater og jordbær er eksempler på mat som dyrkes på samme måte. Det nye er at denne formen for dyrking tas i bruk utendørs, utenfor drivhus.

Investering

Det som hindrer dyrkerne i å dyrke på flåte i stor skala nå, er investeringene som skal til.

Røttene tar opp næring direkte fra vannet. På den måten kan næringen skreddersys, også, med muligheter for å påvirke smaken. (Foto: Wageningen UR)
Røttene tar opp næring direkte fra vannet. På den måten kan næringen skreddersys, også, med muligheter for å påvirke smaken. (Foto: Wageningen UR)

– Det koster mye å investere i et slikt system, og dyrkerne er tross alt vant til at jorden de dyrker i, er noe de allerede har og ikke trenger å investere mye i. På sikt er det lønnsomt, fordi du øker avlingene og trenger mindre maskiner og arbeidskraft. Men du trenger noen som er villige til å kjøpe det som dyrkes, sier Janjo de Haan.

Smaken er nemlig som den skal, bedyrer han – sensorikerne som har prøvesmakt, finner ikke noen forskjell å snakke om. Derimot er det mulig å få til større variasjon i smaken når grønnsakene dyrkes i vann – det blir nemlig enklere å styre hvilke næringsstoffer de får, og det kan påvirke hvordan de kommer til å smake.

Referanser:

J.J. de Haan, W. Sukkel og E. Stilma, Technology Versus Agro-ecology in Designing Vegetable Production Systems in The NetherlandsActa Horticulturae 2010, doi: http://dx.doi.org/10.17660/ActaHortic.2010.852.13

J.J. de Haan, J. Spruijt og T. Vermeulen, Farm Management and Economic Drivers for Implementation of Soilless Cultivation of Field Vegetables in The Netherlands, Acta Horticulturae 2014, doi: 10.17660/ActaHortic.2014.1034.21

M.L.H. Breukers, R. Stokkers, J. Spruijt, P.F.M.M. Roelofs, J.J. de Haan, Impact of Deep Flow Cultivation Systems on Sustainability of Field Vegetable Production, Acta Horticulturae 2014, doi: 10.17660/ActaHortic.2014.1034.20

J.J. de Haan Janjo og S. van Dijk, Soilless cultivation of outdoor horticultural crops in The Netherlands to reduce nitrogen emissions (pdf), Proceeding Nutrihort 2013.

Her kan du se hvordan dyrkingen skjer: (lyd på nederlandsk)