Slik kan dinosaurene ha sett ut mens de forsøkte å kurtisere sin utvalgte partner. (Illustrasjonsbilde: Lida Xing og Yujiang Han/University of Colorado Denver.)
Dinosaurer kan ha danset for å imponere partneren
Forskere mener å ha funnet bevis på dansende dinosaurer.
Har du noen gang sett hvordan hannfugler danser for å tiltrekke seg hunnfugler? Oppvisningen kan mildt sagt være spektakulær – og litt komisk, som du kan se i denne videoen.
Nå tror et knippe forskere fra Universitetet i Colorado at noen dinosaurer også kan ha hatt en aktiv dansefot. Det kan være et bevis på at fugler har fått oppførselen sin fra sine fjerne slektninger.
Skrapemerker
Paleontologer har undersøkt en rekke områder i den amerikanske delstaten Colorado. Der så de flere skrapemerker langs bakken, som kan dateres tilbake til Krittperioden, om lag 145 til 66 millioner år siden.
Skrapemerkene gikk gjerne side om side og kan se ut som om en fot med tre lange klør har blitt dratt bortover bakken gjentatte ganger. Resultatet ser litt ut som om en hund akkurat har begynt å grave et hull.
Men angivelig skal det være spor etter en dinosaur som har spradet energisk rundt og skrapet føttene i bakken. Forskerne skriver i en studie publisert i Scientific Reports, at dette ligner på de samme bevegelsene som noen av dagens fugler bruker når de skal imponere sine partnere. Oppførselen er en form for oppvisning som skal overbevise hunnfuglen til å velge akkurat denne hannen.
Paleontologene Martin Lockley og Ken Cart poserer ved skrapemerkene etter dinosaurene. (Foto: University of Colorado Denver.)
Rovdyr
Antakelig kommer skrapene fra dinosaurer innenfor theropodgruppen. Disse dinosaurene gikk på to bein og var som regel kjøttetende. Ifølge sciencemag.org oppgir én av paleontologene bak studien, Martin Lokcley, at det er acrocanthosaurusen som står bak skrapene.
Acrocanthosaurus var et svært rovdyr som kunne veie nesten seks tonn og bli opp mot 12 meter lang fra nese til haletupp.
Acrocanthosaurusen og slektsgruppa theropodene er også dagens fuglers fjerne forgjengere, skriver Quanta magazine. Da kan det jo hende at dagens fugledans er nedarvet fra de forhistoriske kjempene.
Illustrasjon av hvor stor en acrocanthosaurus kan bli. (Foto: (Illustrasjon: Debivort/Wikimedia commons.))
Skeptisk
Men hvor sikre kan egentlig forskerne være på at dette er spor etter dans? Paleontolog Darren Naish, som ikke har bidratt til studien, var i utgangspunktet ekstremt skeptisk til de amerikanske kollegenes konklusjoner.
– Men det kan faktisk se ut til at de er på sporet av noe. Med mindre de har oversett en annen forklaring, sier han til sciencemag.org.
Annonse
For det kan være andre forklaringer på skrapemerkene. Kan det ha vært sultne dinoer på jakt etter mat eller vann? Kanskje forsøkte de å bygge reir? Selv mener forskerne bak studien at mengden skrapemerker, avstanden mellom dem og en rekke andre faktorer bare kan forklares med dans.
Det sier paleontolog Anthony Martin fra Emory University i Atlanta seg enig i.
– Merkene ser ikke ut til å ha noe med bygging av reir eller graving etter mat og vann. Så at skrapene kommer fra oppvarting kan være en god forklaring, sier han i samme artikkel fra sciencemag.org. Martin er heller ikke koblet til studien.
