Smarte fugler krasjer ikke med biler
Fugler med stor hjerne tar de smarteste valgene for å unngå å krasje med biler.
Kollisjon mellom bil og fugl fører til at millioner av fugler blir drept årlig i trafikken.
Og noen arter er mer utsatt for å kollidere med biler enn andre.
De artene med størst hjerne velger oftere å fly vekk fra veibanen, mens det er mer tilfeldig om artene med små hjerner flyr vekk eller faktisk velger å krysse veien først.
Og det er når fuglene velger å krysse veien, at ting går galt.
For å finne ut om fuglenes hjernestørrelse og adferd i trafikken, har forskere fra Høgskolen i Nord-Trøndelag og NTNU undersøkt 3700 fugler fra 11 ulike fuglearter i Norge
Biltrafikk er farlig også for fuglene
Mange fuglearter oppholder seg i veikanten for å lete etter mat. Der er de veldig utsatt for biler som kommer i stor hastighet fordi de oppfatter det som farlig og flykter.
Og det er under flukten at de tar valgene om å fly vekk eller krysse veien.
Døde fugler i og ved veien vitner om at ikke alle fugler kommer fra det med livet i behold.
I Sverige er det for eksempel estimert at over åtte millioner dør hvert år og liknende studier i Danmark oppgir en millioner, mens det i Norge ikke finnes tilsvarende undersøkelser.
Arter som gråspurv, pilfink, svarttrost, låvesvale og bokfink ble oftest funnet død langs veikanten i de danske og svenske undersøkelsene.
Størrelsen på hjernen påvirker fluktatferd
- Det vi var interessert i var blant annet å se om forskjeller i hjernestørrelse mellom arter også påvirker fluktatferden med tanke på biltrafikk, sier Magne Husby ved Høgskolen i Nord-Trøndelag.
Når en fugl som sitter i veikanten skremmes opp av møtende bil, har den to valg for å unngå kollisjon. Den kan enten flykte rett vekk fra veibanen og komme seg i sikkerhet, eller den kan fly over veien før den flyr vekk.
Om de velger å krysse veien, bruker de mer tid i veibanen og sannsynligheten for å havne på frontruta til en bil er derfor høyere sammenlignet med de artene som flyr vekk fra veibanen.
Kråkefuglene er smartest
De artene som flyktet mot høyre eller venstre omtrent like ofte, det vil si de som fløy vekk fra eller krysset veien mer eller mindre tilfeldig, var de artene som hadde en liten hjerne.
Fuglene som med stor hjerne fløy vekk fra veibanen mye oftere enn de krysset, for noen i nesten 80 prosent av tilfellene.
Det var ikke uventet kråkefuglene, som kaie, skjære og kråke, som fløy vekk fra veibanen. Disse artene har en stor hjerne i forhold til kroppsvekten og er sammen med papegøyer regnet til å være av de mest intelligente fuglene i verden.
- Det er interessant at vi finner en så sterk sammenheng mellom hjernestørrelse og fluktatferd hos fugler, sier Husby.
Han påpeker at det samtidig er klart at hjernestørrelse ikke alltid forklarer forskjellene i fluktatferd. Forskerne har kun studert de artene som vi finner langs veien
- Det er selvsagt andre fuglearter man sjelden eller aldri ser langs veikanten og vi vet ikke hvordan disse vil reagere på biltrafikk. I tillegg fant vi også at forskjeller i vegetasjonen på sidene av veien, og bilens fart hadde betydning for fuglenes valg av fluktretning, sier han.
Referanse:
Husby, A & Husby, M: Interspecific analysis of vehicle avoidance behaviour in birds. Behavioral Ecology, februar 2014, doi: 10.1093/beheco/aru011
Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Nord-Trøndelag - Les mer
