- Samlet forbruk og inntekt i et land og internasjonale sammenligninger av vekst forteller fint lite. Veksten i India som alle er så stolt av, viser seg for eksempel ikke nede hos vanlige menneskers husholdninger, sa økonomen Angus Deaton i sitt Nobelprisforedrag. (Foto: EPA, Peter Foley)

- Veksten vises ikke hos vanlige folk

Angus Deaton får nobels minnepris i økonomi for sin forskning på forbruk, fattigdom og velferd. Hans modeller har også påvirket norsk økonomisk forskning. – Høyst fortjent pris, sier norsk professor.

Kalle Moene ved Økonomisk Institutt ved Universitetet i Oslo  mener det er all grunn til å gratulere både Deaton og Nobelkomiteen med prisen.

For professor Angus Deaton er en meget populær økonom, ifølge den norske professoren. 

– Han imponerer alle, uavhengig av skoleretning og politiske preferanser, sier Moene.

Viste hvor viktig ulikhetene er

Deaton har stått sentral i kritikken av analyser basert på den representative forbruker, og viste hvor viktig det er å ta høyde for hvor forskjellige forbrukerne er. 

Men han har ikke alltid vært populær.

I sitt nobelforedrag i Stockholm tirsdag, fortalte Deaton om hvordan han ble skjelt ut på forskningsseminarer for noen tiår siden da han angrep de daværende økonomiske modellene som la rasjonelle forventninger til grunn.

- Prisen til Angus Deaton er høyst fortjent. Han har også påvirket norsk økonomisk forskning og medført at vi har endret levekårsmodeller her i landet, sier professor i økonomi ved UiO, Kalle Moene. (Foto: UiO)

– Han har vist at det ikke mulig å forstå samfunnsøkonomiske mønstre og utviklingen i sparing, inntekt og forbruk uten å studere spredningen i folks tilpasninger, forklarer Moene til forskning.no. 

Problemet er størst i India

Den britisk-amerikanske økonomen er ansatt ved Princeton-universitetet i USA. Han mener problemet med å bruke samlede tall på forbruk, inntekt og vekst er størst i India. 

– Veksten som alle er så stolte av i slike fremvoksende økonomier som India, viser seg ikke nede hos vanlige menneskers husholdninger, påpekte Deaton i foredraget.

– Hver politisk side bruker data til sin fordel, og det blir en fullstendig ufruktbar diskusjon som ikke leder til noe, sa Deaton. 

Selv om forskningen hans på ulikhet tas til inntekt for venstresiden, er han skeptisk til uhjelp. Han har mer tro på utdanning og vaksiner i fattige land. 

Samfunnet må sikre innbyggerne

Han mener forbrukssprik og inntektsforskjeller leder til ulikhet i velferd, og at det i mange land vil være flaks som avgjør hvor godt folk har det.

– Derfor er det er viktig at samfunnet beskytter og forsikrer innbyggerne mot uflaks, for å unngå enda mer spredning i ulikhet, sa Deaton i Svenska Vetenskapsakademien.

Da Deaton vokste opp i skotske Edinburgh på 40-tallet, var barnedødeligheten høyere enn den er i India idag, ifølge Dagens Næringsliv.  

Individuelle valgs påvirkning

Kungliga Vetenskapsakademien sier dette i sin begrunnelse for å gi prisen til Deaton:

«For å designe en økonomisk politikk som fremmer velferd og reduserer fattigdom, må vi først forstå individuelle forbruksvalg. Det har Angus Deaton forsterket forståelsen av mer enn noen annen.»

– En representativ, rasjonell forbruksmodell vil ikke kunne forklare hvordan skattereformer og endringer på statsbudsjettet vil påvirke velferden i et land. Deatons tilnærming gjør det enklere å avdekke hvordan reformer vil påvirke den enkeltes valg, som igjen påvirker velferdsnivået, forklarer Moene.

Stor betydning også i Norge

Deaton har ikke forsket spesielt på skandinaviske forhold. Men hans utvikling av nye økonomiske modeller har hatt stor betydning, også i Norge, forteller Moene. 

– Både modeller som Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet bruker, har blitt korrigert som følge av Deatons forskning.

Han har også inspirert flere norske økonomer til å justere våre ofisielle levekårsmodeller og utvikle nye konsumentteorier, sier Moene.  

For elleve år siden fikk nordmannen Finn E. Kydland minneprisen i økonomi.

Ekstrem fattigdom, helse og ernæring

Deaton har også forsket mye på utvikling, fattigdom, barnedødelighet, ernæring og diskriminering av jenter i husholdninger.

I en kronikk i Dagens Næringsliv beskriver Moene hans studier av sammenhengen mellom ernæring og inntekt, med inngående mikroøkonomiske studier i fattige land.

– Mange økonomer har trodd at denne sammenhengen går begge veier, at noen er fattige fordi de har for lav ernæring til å være tilstrekkelig produktive. 

–  Deaton har vist at lav inntekt gir dårlig ernæring, men ikke at dårlig ernæring forhindrer økt inntekt, og det er et optimistisk funn, ifølge Moene. 

Varsko om arbeiderklassen

Kort tid etter at Deaton ble utropt som årets Nobelprisvinner i økonomi, påviste han at dødstallene for hvite, middelaldrende menn i USA øker. Selvmord og rusmisbruk er forklaringen.

– Det er grunn til å tro at noe skikkelig ille har skjedd med den hvite arbeiderklassen i USA, sa Deaton til Dagens Næringsliv. 

Lønningene står på stedet hvil, og bruken av reseptbelagte medisiner er høyere der enn i andre vestlige land. Jobbene er forsvunnet til Kina eller andre asiatiske land. 

Deaton uttrykte også bekymring for at ulikheten mellom fattige og rike er gått for lang. 

– En dag smeller strikken tilbake, sa han til Dagens Næringsliv.

Frykter demokratitap

Deaton er spesielt bekymret for den enorme, ukontrollerte pengestøtten fra overklassen til amerikanske politikere, som han frykter går ut over demokratiet.

Prisen omtales som nobelprisen i økonomi, men er egentlig en pris som Sveriges Riksbank etablerte i 1968 i i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel. 

Prisvinnerens foredrag ligger på den offisielle nettsiden til Nobelprisen. Se og hør Angus Deatons foredrag her. 

Prisutdelingen skjer torsdag 10. desember sammen med de andre Nobelprisutdelingene, og er på samme beløp. I 2010 utgjorde prisen 10 millioner svenske kroner. 

Les foredraget til Deaton her. 

Powered by Labrador CMS