Romsonden Dawn viser at Ceres trolig er noe mellom en asteroide og en komet. Ceres er den største av de små steinklodene i solsystemet – asteroidene. 

• Les også: Asteroider er en blandet flokk

Kometer, derimot, er enkelt forklart støvete snø- og isklumper, dannet langt vekk fra sola i solsystemets barndom.

Nå er grensen mellom asteroider og kometer i ferd med å viskes ut, blant annet av disse nye observasjonene.

Tåkesky over krater

Instrumenter på romsonden har oppdaget en tåkesky over krateret Occator. Dette krateret inneholder de to lyseste av de hvite flekkene som Dawn oppdaget tidligere i år.

Skyen over Occator kommer når krateret er på dagsiden, vendt mot sola. Når det blir natt på Occator, forsvinner skyen igjen.

Skyen er trolig laget av is og støvpartikler. Slike skyer dannes også fra kometer når de kommer nær sola.

På kometer er skyene mye større og blåses ut i en hale når de treffes av gass som blåser ut fra sola.

Ceres er den første store kloden i solsystemet som oppfører seg likt en komet, ifølge en studie som ble publisert i Nature denne uka.

• Les også: Rosetta og kometen har vært samboere i et år

Is av ammoniakk

En annen studie i samme utgave av tidsskriftet viser at Ceres har mineraler som inneholder ammoniakk spredt ut over overflaten.

Kometer er også laget av blant annet ammoniakk-is. Ammoniakk i isform finnes normalt ikke der de fleste asteroidene er i dag, mellom banene til Mars og Jupiter. Det åpner for to forklaringer.

Blitt sånn – eller født sånn

Enten har Ceres blitt bombardert med kometlignende materialer på vei innover mot sola. 

Eller så ble Ceres dannet lenger ut i solsystemet, der kometene også kommer fra.

Så kan de store gassplanetene, som Jupiter, seinere ha dradd den innover med sine kraftige tyngdefelt.

Sju år underveis

Romsonden Dawn ankom Ceres i mars 2015. Da hadde sonden vært underveis i over sju år og blant annet besøkt en annen asteroide, Vesta, i 2011 og 2012.

Tåkeskyene over krateret Occator er fotografert med et en megapiksel kamera. Kameraet kan se detaljer ned til 66 meter på Ceres.

• Les også: Nordpolen på Ceres

Det har fargefiltre som gjør det mulig å lage kunstige fargebilder av flere opptak satt sammen.

Det ammoniakkholdige mineralet er funnet med et spektrometer. Det bryter sollyset som reflekteres fra overflaten av Ceres i mange farger.

Ut fra hvilke farger som reflekteres, kan spektrometeret brukes til å bestemme hvilke stoffer overflaten består av.

Referanser:

A. Nathues m.fl: Sublimation in bright spots on (1) Ceres, Nature 9. desember 2015, doi:10.1038/nature15754, sammendrag.

M. C. De Sanctis m.fl: Ammoniated phyllosilicates with a likely outer Solar System origin on (1) Ceres, Nature 9. desember 2015, doi:10.1038/nature16172, sammendrag.