Nye bilder tatt fra romsonden Dawn har avslørt skyer over krateret Occator på asteroiden Ceres. Skyene ligner iståken som dannes når kometer kommer nær sola. Dette bildet er tatt i en avstand av 4425 kilometer. Fargene er falske, i den forstand at bildet er satt sammen av flere svart-hvittbilder tatt med fargefiltre og senere fargelagt. Rødt på bildet tilsvarer nær-infrarødt, grønt tilsvarer synlig rødt lys og blått tilsvarer synlig blått lys. (Foto: NASA/JPL-Caltech/UCLA/MPS/DLR/IDA)
Asteroiden Ceres – litt komet
Grensen mellom asteroider og kometer er i ferd med å viskes ut. De mystiske hvite flekkene på bildet av Ceres er trolig is som fordamper i sollyset, som på kometer.
Kometer, derimot, er enkelt forklart støvete snø- og isklumper, dannet langt vekk fra sola i solsystemets barndom.
Nå er grensen mellom asteroider og kometer i ferd med å viskes ut, blant annet av disse nye observasjonene.
Tåkesky over krater
Instrumenter på romsonden har oppdaget en tåkesky over krateret Occator. Dette krateret inneholder de to lyseste av de hvite flekkene som Dawn oppdaget tidligere i år.
Skyen over Occator kommer når krateret er på dagsiden, vendt mot sola. Når det blir natt på Occator, forsvinner skyen igjen.
Når sollys treffer krateret Occator, dannes det en dis av støv og fordampet is. Denne disen kan bare oppdages når krateret sees fra siden, som her. (Foto: NASA/JPL-Caltech/UCLA/MPS/DLR/IDA)
Skyen er trolig laget av is og støvpartikler. Slike skyer dannes også fra kometer når de kommer nær sola.
På kometer er skyene mye større og blåses ut i en hale når de treffes av gass som blåser ut fra sola.
Ceres er den første store kloden i solsystemet som oppfører seg likt en komet, ifølge en studie som ble publisert i Nature denne uka.
Fotomosaikken viser lyse flekker på overflaten av asteroiden Ceres. De fleste av de 130 lyse flekkene er ved kratere. Tre områder er forstørret i utsnitt. Øverst til venstre sees en slags dis over krateret Occator når sola skinner inn i det. Dette kan tyde på at det er frosset vann under overflaten her. Øverst til høyre er krateret Oxo, med den nest lyseste flekken på Ceres. Her kan det også sees dis. Nederst er et krater uten vann. Den lyse fargen kommer fra mineraler. (Foto: NASA/JPL-Caltech/UCLA/MPS/DLR/IDA)
Is av ammoniakk
En annen studie i samme utgave av tidsskriftet viser at Ceres har mineraler som inneholder ammoniakk spredt ut over overflaten.
Kometer er også laget av blant annet ammoniakk-is. Ammoniakk i isform finnes normalt ikke der de fleste asteroidene er i dag, mellom banene til Mars og Jupiter. Det åpner for to forklaringer.
Blitt sånn – eller født sånn
Enten har Ceres blitt bombardert med kometlignende materialer på vei innover mot sola.
Annonse
Eller så ble Ceres dannet lenger ut i solsystemet, der kometene også kommer fra.
Så kan de store gassplanetene, som Jupiter, seinere ha dradd den innover med sine kraftige tyngdefelt.
To hypoteser for hvordan asteroiden Ceres har mineraler som inneholder ammoniakk, et vanlig stoff i kometer. Øverst: Ceres ble dannet i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter og ble seinere bombardert av ammoniakk fra langt ute i solsystemet. Nederst: Ceres ble dannet langt ute der det finnes ammoniakk og så seinere dradd innover til asteroidebeltet av tyngdekraften til store planeter i solsystemet, for eksempel Jupiter og Saturn. (Foto: (Figur: L. Giacomini))
Sju år underveis
Romsonden Dawn ankom Ceres i mars 2015. Da hadde sonden vært underveis i over sju år og blant annet besøkt en annen asteroide, Vesta, i 2011 og 2012.
Tåkeskyene over krateret Occator er fotografert med et en megapiksel kamera. Kameraet kan se detaljer ned til 66 meter på Ceres.
Det har fargefiltre som gjør det mulig å lage kunstige fargebilder av flere opptak satt sammen.
Det ammoniakkholdige mineralet er funnet med et spektrometer. Det bryter sollyset som reflekteres fra overflaten av Ceres i mange farger.
Ut fra hvilke farger som reflekteres, kan spektrometeret brukes til å bestemme hvilke stoffer overflaten består av.
Referanser:
A. Nathues m.fl: Sublimation in bright spots on (1) Ceres, Nature 9. desember 2015, doi:10.1038/nature15754, sammendrag.
Annonse
M. C. De Sanctis m.fl: Ammoniated phyllosilicates with a likely outer Solar System origin on (1) Ceres, Nature 9. desember 2015, doi:10.1038/nature16172, sammendrag.
