Musene reagerte på lys igjen etter at implantatet var satt inn. (Illustrasjonsfoto: Microstock)
E. coli-bakterie hjalp syke mus
Da musene ble syke, vandret tarmbakteriene ut i kroppen og forhindret farlig avmagring og død.
Etter en del matforgiftningssaker klinger ikke navnet E. coli særlig godt. Men faktum er at de færreste typer E. coli er sykdomsfremkallende. De er i tvert imot helt vanlige innbyggerne i tarmen til mennesker og andre pattedyr.
Og nå antyder ny forskning at en spesiell type E. coli også kan være noe mer: Vår sterke venn i nøden.
Eller rettere sagt, musenes sterke venn i nøden.
Da mus med denne bakterien fikk alvorlige infeksjoner, sørget nemlig bakterien for at musene ikke ble rammet av den dramatiske avmagringen som kan følge med noen sykdommer.
Kanskje kan dette bli en vei til å behandle farlige sykdommer som blodforgiftning og alvorlig tarmbetennelse – hvor vi altså ikke satser på å knekke infeksjonen, men å sørge for at kroppen tåler den?
En norsk ekspert på immunsystemet advarer imidlertid mot for mye optimisme. Det er slett ikke sikkert resultatene kan brukes til noe nyttig med det første.
Naturlig beskyttet
Fenomenet er velkjent innen medisinen:
Pasienter med visse sykdommer – som HIV, tuberkulose, kroniske tarmlidelser og kreft – kan oppleve at de begynne å tape vekt, uten at det skyldes at de spiser for lite. Og det er ikke bare fettreservene som tæres vekk. Pasientene mister også muskelmasse.
Slik avmagring øker i seg selv risikoen for å dø.
Men forskerne vet lite om hva som forårsaker problemet, og har heller ikke gode metoder for å avverge det.
Dermed var kanskje begeistringen ekstra stor da et team av forskere fra Salk Institute for Biomedical Studies oppdaget at en viss type laboratoriemus så ut til å være beskyttet mot avmagring ved sykdom.
Og det som kom fram da de begynte å undersøke saken, var ikke mindre fascinerende.
Superbakterie
Alexandria M. Palaferri Schieber og kollegaene hennes fant ut at de heldige musene hadde en spesiell type E.coli-bakterie i tarmene sine: E. coli O21:H+.
Og det viste seg at beskyttelsen mot avmagring kunne overføres til andre, sårbare musetyper ved å gi dem den spesielle bakterien.
Effekten var uavhengig av matinntaket, kaloriopptak i tarmen, aktivitetsnivå og varmeproduksjon i kroppen.
Hva i all verden var det bakterien gjorde med musene?
Vandret ut i fettvevet
Videre undersøkelser viste noe underlig:
Så lenge musene var friske, holdt E. coli O21:H+-bakteriene seg i tarmen.
Men da dyra ble påført sykdommer – for eksempel en salmonellainfeksjon, en lungebetennelse eller noe som ligner inflammatorisk tarmsykdom – vandret de spesielle e.coli-bakteriene ut fra tarmen og inn i fettvevet til musene.
Der påvirket bakteriene en del av musenes eget immunsystem, slik at det aktiverte et hormon som er med på å styre kroppens evne til å holde på muskelmassen.
Hormonet ble ført med blodet til musklene, hvor det altså hindret at muskelmasse forsvant.
Nye ideer til behandling
Dette kan gi et nytt perspektiv på hvilke faktorer som har drevet utviklinga av samspillet mellom bakterier og pattedyr som mus og mennesker, skriver forskerne i siste utgave av Science.
I pressemeldinga fra Salk går de enda lenger, og antyder at denne oppdagelsen kan danne grunnlag for en helt ny tilnærming til behandling av bakterieinfeksjoner: Å øke kroppens evne til å takle sykdom, heller enn å knekke de sykdomsfremkallende bakteriene.
Det er i så fall positive nyheter i tider hvor stadig flere bakterier blir motstandsdyktige mot antibiotika.
Men Trude Helen Flo, nestleder ved Senter for molekylær inflammasjonsforskning ved NTNU, er ikke så sikker på at vi vil se noen nye behandlingsmetoder med det første.
Spennende, men hva betyr det?
– Det er et spennende funn, hvor det mest interessante er at disse E. coli-bakteriene vandrer ut i fettvevet bare når musene er utsatt for en infeksjon, sier hun.
Men det er fortsatt mange hull og mye vi ikke vet. For eksempel om den spesielle bakterien har noen virkning i mennesker. Eller om det finnes andre bakterier med tilsvarende virkninger. Eller om det går an å oppnå denne effekten uten bruk av bakterier.
– Dette er enda en forskningsartikkel som viser at tarmbakteriene er viktig for mye, men per i dag vet vi stort sett for lite til å bruke det i behandling av spesifikke sykdommer.
Først og fremst kreft
Avmagring er en utfordring ved noen kroniske infeksjonssykdommer, for eksempel tuberkulose. I dagens Norge er imidlertid slikt vekttap først og fremst et problem i forbindelse med kreft, påpeker Flo.
Det er ikke umulig å se for seg at mekanismene som forskerne studerte her kan sette oss på sporet av framtidige behandlingsformer for å hindre avmagring hos kreftpasienter.
Men dette blir så klart bare spekulasjoner. Her gjenstår det mye forskning før vi vet hva Schiebers oppdagelse egentlig betyr.
Referanse:
A. M. P. Schieber, Y. M. Lee, M. W. Chang, M. Leblanc, B. Collins, M. Downes, R. M. Evans, J. S. Ayres, Disease tolerance mediated by microbiome E. coli involves inflammasome and IGF-1 signaling, Science, oktober 2015. Sammendrag.