Regjeringen øker bevilgningene til forskning og utvikling med 2,1 milliarder kroner i 2016, som tilsvarer 4,1 prosent i realvekst. Regjeringen legger også opp til en solid satsing på doktorgradsutdanningen.

De 85 millioner kronene som gis til 238 rekrutteringsstillinger er summen av nye stipendiatstillinger og postdoktorstillinger.

Her er fordelingen mellom institusjonene:

Institusjonene velger selv om de bruker rekrutteringsstillingene på stipendiater eller postdoktorer.

Realfag, teknologi 

Regjeringen foreslår at rekrutteringsstillingene blir tildelt miljøer innenfor realfag og teknologi, inkludert maritime fag.

Men også sykepleie, instituttsektoren og ordningene for nærings-ph.d. og offentlig sektor-ph.d får deler av bevilgningen.

– Svært gledelig

Universitetet i Bergen er fornøyd med statsbudsjettet.

– Det er svært gledelig at utdanningssektoren får et løft. Vår institusjon skal og må levere mange doktorgrader, sier Dag Rune Olsen, rektor ved Universitetet i Bergen (UiB) i en pressemelding.

–  En styrking av forskning og utdanning er viktig for utviklingen av kunnskapssamfunnet, sier han.

Olsen er positiv til at regjeringen legger opp til å premiere gjennomføring av studier.

– Dette gir institusjonene klare insentiver til å sørge for at studentene fullfører sine studier ved eget studiested, noe som fordrer høy kvalitet i utdanningstilbudet.

Maritime fag

Rektor Olsen gleder seg spesielt over at regjeringen styrker den marine forskningen med 170 millioner kroner. 

Det foreslås også nye studieplasser innenfor helsefagene medisin og psykologi.

Også de 760 millionene til langtidsplanen for forskning og 50 millioner til fri forskning fordelt av Forskningsrådet blir godt mottatt i Bergen.

Halvparten fases ut

Riktignok er 113 av stillingene en del av Regjeringens særskilte tiltakspakke for økt sysselsetting, og vil bli faset ut etter én stipendiatperiode.

I tillegg foreslår Regjeringen 50 nye rekrutteringsstillinger til lærerutdanningene. 

Dette er en oppfølging av regjeringens Langtidsplan for forskning og høyere utdanning.

Forskerforbundet kritisk

– Dette er et godt kunnskapsbudsjett, men grunnbevilgningene til institusjonene prioriteres ikke høyt nok, sier Petter Aaslestad, leder av Forskerforbundet, i en pressemelding.

Men Forskerforbundet ser likevel behov for en forsterket innsats på noen enkeltområder.

– Regjeringen bruker trolig mer enn noen gang på forskning og høyere utdanning, men de fleste institusjonene kommer likevel til å oppleve mindre forutsigbarhet.

Færre forskere får fast jobb

Det er fordi stadig mer av finansieringen er knyttet til tidsavgrensede prosjekter.

– Det betyr at det blir vanskeligere for disse å tilby forskerne fast jobb, dyrke fram gode forskningsmiljøer og investere i kvalitet i utdanningene, sier Aaslestad.

Umulig effektiviseringskutt

Regjeringen krever effektivisering på 0,5 prosent i universitets- og høyskolesektoren og instituttsektoren, og har lagt det inn som kutt i grunnbevilgningene.

– Hvor skal disse pengene tas fra? Sektoren har et stort investeringsbehov, blant annet som følge av slitte bygninger, storstilte sammenslåinger og behov for oppdatert forskningsutstyr, sier Aaslestad.  

Regjeringen burde heller rettet innsatsen mot å fjerne tidstyver, blant annet ved forenkle rapporteringssystemer og øke investeringene i IKT-systemer, mener Forskerforbundet.