Mus som spiste mye fiskeolje fikk andre tarmbakterier enn mus som åt mye smult, viser ny forskning. (Illustrasjonsfoto: Microstock)

Tarmbakterier er med på å gjøre fiskefett sunt

Ikke alle typer fett er like sunt. Nå tyder ny museforskning på at bakterier har noe av ansvaret for de ulike helseeffektene.

Det har lenge vært kjent at ulike typer fett har forskjellig virkning i kroppen.

Nå mener et team av svenske, danske og belgiske forskere at de har funnet en ny gruppe av ansvarlige for denne effekten:

Tarmbakterier.

Logikken er som følger:

Fettet i maten påvirker sammensetningen av bakterier i tarmen. Ulike bakterier kan bidra til å dempe eller skape betennelser i kroppen. Og betennelser i kroppen er i sin tur knyttet til fedme og livsstilssykdommer som diabetes.

Professor Berit Johansen fra NTNU synes det nye funnet er spennende, men advarer samtidig mot å overtolke resultatene. Hun stiller spørsmål ved noen av premissene for forskningen og minner ellers om at mus og mennesker kan være svært forskjellige.

Ulik virkning av fett

Forskeren bak studien forklarer saken slik:  

Mange undersøkelser tyder på at flerumettet fett av typen omega 3 kan motvirke inflammasjon – betennelse – i kroppen. Noen studier peker også mot at mettet fett kan ha motsatt virkning – det er forbundet med mer betennelse og fedme.

Men akkurat hva er det som skjer i kroppen? Her er mye usikkert.

Det finnes imidlertid visse indikasjoner på at bakterier kan ha noe å si, skriver Robert Caesar fra Universitetet i Göteborg og kollegaene hans i en artikkel som nylig ble publisert i tidsskriftet Cell Metabolism.

Disse og andre forskere har tidligere gjort studier som peker mot at bakteriefrie mus har en viss beskyttelse mot fedme og betennelse. Og dessuten at stoffer fra bakterier finnes i blodet hos mus og mennesker, og at økte nivåer av disse stoffene ser ut til å henge sammen med nettopp betennelse.

Derfor bestemte Caesar og co seg altså for å undersøke saken.

Fant forskjeller

De fôret to grupper mus på to ulike dietter: Den ene gruppa fikk fettrik mat med smult (svinefett), mens den andre gruppa fikk tilsvarende fet mat med fiskeolje. Etter 11 uker undersøkte forskerne både betennelse i fettvevet og sammensetningen av tarmbakterier hos musene i hver gruppe.

Resultatene viste at dyra som hadde fått smult, hadde mer betennelse i fettvevet på kroppen, sammenlignet med de som hadde spist fiskeolje.

Og det var også forskjeller i bakteriene i tarmen.

Smultgruppa hadde litt færre typer bakterier, og flere Bilophila-bakterier, som tidligere har vært knyttet til betennelser i tarmen.

Fiskeoljegruppa hadde derimot flere bakterier av typene Lactobacillus og Akkermansia, som er knyttet til redusert betennelse og lavere vektøkning i tidligere forsøk.

Men hvordan hang forskjellene i bakteriesammensetning sammen med betennelsen i musenes fettvev?

Ikke Lactobaciller

For å finne ut mer overførte Caesar og co bakterier fra smultmusene og fiskeoljemusene til nye grupper med bakteriefrie mus. Så satte de alle dyra på en smultdiett. Ville de to ulike bakteriekulturene påvirke musene, nå som dietten var lik?

Resultatene viste at bakteriene virkelig så ut til å gjøre en forskjell. Musene med smultbakterier ble tykkere og fikk mer betennelse enn musene med fiskeoljebakterier.

Dette peker mot at disse tarmbakteriene står for deler av virkningen, uavhengig av en virkning av selve fettstoffene i maten, konkluderer forskerne.

Men akkurat hvilke bakterier som gjør hva, er ikke helt klart. Musene med bakterier fra smultforede donorer, utviklet snart en bakterieflora med mye Lactobaciller, som altså tidligere er blitt knyttet til mindre betennelse. Dermed spøker det for Lactobacillenes rolle som betennelseshemmer.

Akkermansia, derimot, har kanskje mer å si for den positive effekten av fiskeolje.

Liker ikke fiskeolje

Men fortsatt er mye usikkert.

Johansen ved NTNU advarer mot å tolke for mye inn i resultatene.

– Det er veldig interessant at de har funnet en kobling mellom ulike typer fett og bakteriefloraen og betennelse i kroppen. Men studien må leses med en viss forsiktighet, sier hun.

Johansen mener det i utgangspunktet ikke er godt etablert at mettet fett gir mer betennelse. Forskningen på feltet har sprikende resultater.

Problemet er at overspising også er kjent for å henge sammen med mer betennelse. Og det kan være vanskelig å skille effekten av overspising fra effekten av mettet fett, argumenterer professoren.

Hun mener en del av de eldre studiene som kobler mettet fett til betennelse, i virkeligheten kan ha målt effekten av overspising.

– Jeg vet at det er en utfordring å få mus til å spise fiskefett i det hele tatt. De liker ikke smaken. En forskerkollega fra USA har fortalt at hun må tilsette baconsmak i fôr med fiskeolje for å få musene til å spise det.

– Jeg er redd for at musene som spiste mettet fett i denne studien rett og slett spiste mer. Da kan det være overspising som gav den negative effekten.

Caecar og co skriver også i artikkelen at musene i gruppa som fikk smult, spiste mer enn de som fikk fiskeolje.

Langt fra mus til menneske

Resultatene er antageligvis sterkere for at fiskeoljen virket beskyttende, mener Johansen.

Vi vet fra før at omega 3-fett i seg selv forebygger betennelser, sier Johansen.

– Dette er godt kjent. Omega 3 er utgangsstoff for produksjon av anti-inflammatoriske hormoner i kroppen. En effekt fra bakterier kommer på toppen av dette.

Det er imidlertid viktig å huske at forsøket foreløpig bare er gjort på mus.

– Mus og mennesker kan være veldig ulike, så det er ikke bare å overføre konklusjonene til mennesker. Men det er viktig å studere mus for å finne ut av mulige mekanismer for hvordan maten påvirker helsa, sier Johansen.

– Slike studier kan gi oss gode ideer til forsøk som så kan testes på mennesker.

Referanse:

R. Caesar, V. Tremaroli, P. Kovatcheva-Datchary, P. D. Cani, F. Bäckhed, Crosstalk between Gut Microbiota and Dietary Lipids Aggravates WAT Inflammation through TLR Signaling, Cell Metabolism, august 2015, doi:10.1016/j.cmet.2015.07.026. Sammendrag.

Powered by Labrador CMS