Hvert år arrangeres Forskningstorget på Universitetsplassen i Oslo som en del av Forskningsdagene. I år er tema mat. Hvordan kan vi brødfø en økende verdensbefolkning på en bærekraftig måte? Hvorfor blir noen syke av maten de spiser? Hva gjør mat sunn?
Disse og mange flere spørsmål ble besvart i telt og boder. Barn og voksne koser seg hvert år på arrangementet, men hvordan treffer opplegget to 16-åringer? Mellom barnefamilier og nerder utforsker to ungdommer kremen av norsk forskning.
Først vandret vi gjennom kjempetarmen som Kreftforeningen hadde rigget opp.
Og der inne i tarmen traff vi på Jorid Haavardsholm. Engasjert viser hun frem ulike polypper og typer kreft vi kan få i tarmen.
– Den krefttypen hadde jeg, peker Jorid og stiller seg foran den.
– Jeg fikk behandling og tenk, i dag kan jeg gjøre hva jeg vil!
Hun forklarer at kreft i tarmen handler mye om stress og livsstil. Et riktig kosthold og trening gir god styrke.
I teltet til Kreftforeningen tester hun hvor sterke folk er i klypa.
For å ha en sunn livsstil er det ikke nok å være sterk, vi må også spise sunn mat. Hvordan kan forskning sikre god bærekraftig matproduksjon til alle?
Sjokolade laget av tang
Forskningsrådet gir noen smakebiter.
Bjørn Braathen deler ut sjokolade med tang. Overraskende nok smaker det kjempegodt.
Braathen forklarer at tang kan vokse enn mannshøyde på bare fire måneder, inneholder mange næringsstoffer og kan brukes i biodrivstoff. Derfor mener han det er ressurs vi bør utnytte bedre i fremtiden.
En annen som vil få ungdommen til å tenke nytt i matveien er Lasse Fredriksen. Han forsker ved Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap på NMBU i Ås. I teltet deres er det mark og sirisser som står på menyen.
Fredriksen mener sirissene smaker som chips eller kanskje gammel frokostblanding. Han har stor tro på at slik mat kommer til å være en viktig kilde til proteiner i fremtiden.
Annonse
Drone skal hjelpe bonden
Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) på Ås jobber blant annet med bærekraftig ressursforvaltning og innovasjon i landbruket. Her stiller de ut en drone som kan kartlegge jorder og gi verdifull informasjon til bonden.
For eksempel kan dronen gi data til traktor eller spreder om hvor det trengs gjødsling. Da slipper bøndene å spre mer kunstgjødsel enn nødvendig, og de kan redusere mengden gift landbruket slipper ut i naturen.
Katrine Bjerkan på Seksjon for genetikk og evolusjonsbiologi ved Universitetet i Oslo jobber med landbruk på en helt annen måte, nemlig med genmodifisering.
Her viser hun fram en metode for å sjekke om en plante har blitt genmodifisert.
Fordi GMO er forbudt i Norge, får de ikke ta med noen genmodifiserte planter ut fra laboratoriet. Istedenfor har Katrine tatt med planter med naturlige mutasjoner.
Kunnskapsfiske
Universitetsbiblioteket i Oslo minner folk på at vi i tillegg til å fiske etter mat, også kan fiske etter informasjon. Her er fisken en lapp med en påstand.
På lappen som Bjørg fisker fram, står det:
Bjørg gjetter at det må være fleip, men blir forbauset når hun snur lappen. Der står det at den amerikanske kongressen har vedtatt at pizza er en grønnsak.
– Det beviser bare at det er viktig å være kildekritisk, utbryter Bjørg.
Annonse
Bakerst, litt borterst fant vi det eneste teltet med ungdom som målgruppe.
Ung regjering
Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo har ikke fokus på mat, men på barn og unge i demokratiet.
Musikkvideoen til den norske rapartisten Lars Vaular – «Ung heit gateflamme» – spiller på en skjerm. I låta synger han om sin egen regjering, som barna får være med i. I hvert fall på Forskningstorget. Alle kan skrive hvilken minister de vil være, og hva de vil endre.
Bjørg spinner demokratilykkehjulet, får overta regjeringen og vinner en t-skjorte.
Studentene på stand snakker med ungdommene som kommer, og vårt besøk endte opp i en god politisk diskusjon.
Bjørn Solingsli er 18 år og går første året på Universitetet i Oslo. På Forskningstorget viser han barn hvordan de kan bruke kjemi til å lage gelekuler.
– Jeg synes det er viktig å vise barn hvor spennende og artig kjemi kan være! I tillegg viser vi at en kjemijobb kan være gøy selv om det kanskje ikke virker sånn i utgangspunktet.
- Imponert
Annonse
Med meg på Forskningstorget var Bjørg Kristiansen, snart 16 år. Hun var ofte på Forskningstorget som barn. Nå er hun tenåring med andre interesser og preferanser. Klarte Forskningstorget fortsatt å appellere til henne?
– Jeg er utrolig imponert. Det er kjempeinspirerende og kult! Å se hvordan forskere jobber gir meg litt lyst til å bli forsker. Naturfag er det faget jeg liker best, og så det må bli der i så fall. GMO er det jeg synes er aller mest spennende.
– Dessuten var det praktisk at det var mat som var tema i år, for da fikk vi sjokolade overalt!