Hval er et kjøttetende dyr. Men langt bak i slektstreet finner du plantespisende vesener som også gav opphav til dagens kyr.

Det finner du tydelige tegn på om du tar en titt på livet i magen til bardehvalen.  

Havkjempenes tarmbakterier kan nemlig likne både på den man finner i magen hos tigre – og hos drøvtyggere.

Kjøtteter med en hemmelighet

Dette funnet komer frem i en studie ledet av Peter Girguis. Sammen har han og kollegene undersøkt bardehvalers normalflora. Normalflora vil si sammensetningen av mikroorganismer som bakterier og sopp, som finnes naturlig i kroppen. Disse bidrar blant annet til å bryte ned maten vi spiser.

• Les også: Hvor viktig er egentlig hvalen for havet?

Bardehvaler, en gruppering av hvaler som kjennetegnes ved at de ikke har tenner i overkjeven, men heller barder. Barder ligner på svære hårbørster og hvalen bruker dem til å sile ut godsaker fra vannet, som for eksempel det rekelignende dyret krill.

• Les også: Aldri har et pattedyr reist så langt

Dermed skulle man tro at magen deres kun er spesialisert til å fordøye kjøtt. Men som Girguis og kollegene påpeker i studien sin, finnes det også mikroorganismer som er nyttig for å bryte ned planter.

Så hva skal hvalen med dem?

Fordøyer skjelettet

Det viser seg at ved å ta i bruk disse bakteriene, kan hvalen fordøye ikke bare kjøttet fra de små krepsdyrene, men også det ytre skjelettet deres. Dette består av opptil ti prosent av hvalens matinntak.

• Les også: Hvordan veies en diger hval?

– Oppbygningen av magen deres kommer fra forfedrene deres, nøyaktig de samme forfedrene til kyr, kameler og andre drøvtyggere, forklarer Girguis.

– Men ikke alle organismer som er i slekt, lever i samme type miljø. Så spørsmålet er hvor forskjellig trenger omgivelsene dine å være før det forandrer på normalfloraen din? Dette er et fundamentalt spørsmål om forholdet mellom opphavet ditt og dine nåværende omgivelsene dine, påpeker han.

Referanse:

Sanders, J.G. (et.al) Baleen whales host a unique gut microbiome with similarities to both carnivores and herbivores. Nature Communications (2015)