Sommeren 2015 er et spesiell år i skogen i Sør-Norge. Det finnes trolig svært lite mus og andre smågnagere.

Musebestanden i skogen fra Dovre og sørover har i vår og sommer antakelig bare vært 1/100 av hva den var i fjor på samme tid.

Det betyr at du kan legge bort musefellene som du hadde tenkt til å sette opp til høsten.

Har du ei hytte hvor musene synes det er superhyggelig, kan vi ikke garantere at du blir uten besøk i år igjen. Men det er tvilsomt. Om du altså bor sør for Dovre.

Fra 200 til 2 mus

I vinter kollapset musebestanden i Østerdalen, konstaterer forskere ved Høgskolen i Hedmark. De mener det er sannsynlig at det samme har skjedd i resten av landet sør for Dovre.

• Les også: Lystmordere er på ferde i skogen

Jørund Rolstad er forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) i Ås. Han ser det samme. På Finnskogen i Hedmark har Rollstad og kolleger gjennom 30 år observert smågnagerbestanden.

– I feller hvor vi i fjor fanget bortimot 200 mus, fanget vi vår 2 mus, forteller Rolstad.

Trolig er bildet det samme i skogen over store deler av Sør-Norge. 

Mus nord for Dovre

Per Gustav Thingstad forsker på smågnagere ved NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim. Han er mye ute og observerer i skogen og på fjellet i Trøndelag.

– Sør for Dovre blir det helt sikkert ikke mye mus som kommer på besøk i hytter i år, sier Thingstad.

• Les også: Hundre ganger mer mus nå

– Men fra Dovre og nordover, antakelig helt opp til Finnmark, er det fortsatt bra med mus i år.

Thingstad understreker at han ikke har like nøyaktige observasjoner fra Trøndelag som kollegene har sørpå. Observasjonene er basert på hva han selv og andre har sett i naturen.

Lite markmus i hus

Det var markmusa som dominerte i Trøndelag i vår, forteller Thingstad.

Markmusa er mindre husvarm enn klatremusa. Det er sjeldnere den som vil innendørs. 

• Les også: Lemenet er tilbake i fjellet

Siden det finnes lite av den smidige klatremusa også i Trøndelag, kan du sannsynligvis legge bort musefellene i høst også i Midt-Norge.   

Men hva med husmusa? lurer du kanskje.

Husmus finnes det ikke så mye av i Norge. Har du mus på hytta eller hjemme, er det mest sannsynlig klatremusa du har fått besøk av. Det kan også være markmusa. Men noen steder, spesielt i tettbygde strøk, er det også en del husmus.

Kommer klatremusa tilbake?

– Ja, det kan du være ganske sikker på, sier Lasse Asmyhr, forsker ved Høgskolen i Hedmark sin avdeling på Evenstad i Østerdalen.

– Men for at det igjen skal bli mye klatremus, kan det se ut som at det først må bli mye markmus.

• Les også: Smågnagerårene forsvinner

Sammenhengen er litt komplisert. Men fungerer omtrent sånn, ifølge Asmyhr:

– Når det går mot smågnagerår, så henger klatremusbestanden litt etter markmusa i bestandsvekst. 

Med mye markmus, holder rovdyra fokus på denne arten. Rev, ugler, mårdyr og andre musespisere lærer seg rett og slett å foretrekke markmusa.

Rovdyra holder seg altså unna klatremusa. Hytte-gjesten din får være i fred.  

Jakter markmus i åpent landskap

Markmusa foretrekker åpent landskap. Den trives i gressrike områder som hogstflater eller områder hvor dyr går på utmarksbeite.

Slike gressrike områder ligger nokså konsentrert i landskapet. Jakter predatorene på markmusa, kan de enkelt og greit skaffe mer mat med mindre innsats. Derfor går de etter markmusa ute i gresset, før de begynner jakten på klatremusa.

• Les også: – Lemenår skyldes vinteryngling

For klatremusa, hyttas bestevenn, han trives best inne i blåbærskogen.

Der kan klatremusa gå under radaren, så å si. Klatremus-bestanden får mulighet til å vokse. Meske seg med blåbær. Uten å bli oppdaget av rovfugl, ugler, mårdyr og rev.

Klatremusa vender tilbake

Slik blir det mindre og mindre markmus ute i det åpne landskapet. Og til slutt når klatremus-bestanden i blåbærskogen igjen markmus-bestanden.

Da begynner også rovdyra å interessere seg for musa i blåbærskogen.

Rovdyra endrer søkebildet sitt, de flytter det fra markmusa til klatremusa. 

Sånn er det altså at klatremusa – hyttas beste venn – får være i fred en god stund. Den formere seg i stort antall ute i blåbærskogen, og om noen år rusler den igjen inn på hytta di når det lir mot høst og blir kjølig ute.

I Nord-Norge er det museår i år

Rolf Anker Ims er smågnagerforsker ved Universitetet i Tromsø.

Når forskning.no tar kontakt, er professoren i Skibotn i Indre Troms med en gruppe studenter, mange av dem utlendinger. Rundt forskeren og studentene fyker det både mus og lemen, og spesielt det siste dyret får mye oppmerksomhet fra utlendinger som aldri har sett det før.

– Her i Nord-Norge er det museår over store områder, forteller Ims.

Spesielt i Finnmark og Troms er det mye mus, men også Nordland har et toppår.

Ikke synkront smågnagerår i Norge

Flere tidligere smågnagerår har foregått på samme tid over hele den skandinaviske halvøya. Men i år er det altså smågnagerår i Nord-Norge, ett år etter at det var toppår i Sør-Norge.

– Dette er ikke unikt. Norge er et langstrakt land. Vi har hatt to smågnagerår etter 2000 som foregikk synkront over hele landet.

– Men i år er det altså ikke synkront.

Mønsteret som Ims og andre smågnagerforskere ser tegne seg, er at det i Finnmark og Troms ofte kan gå fem år mellom toppårene for mus og lemen, mens det i Sør-Norge kan gå tre til fire år mellom toppårene. Midt-Norge opp til det sørlige Nordland svinger gjerne i takt med Sør-Norge.

Men om det går en slags smågnagergrense gjennom Norge et sted, vet ikke forskerne.