Mandag ble et av de mest berømte kulturminnene i Palmyra, Baal-Shamin tempelet, sprengt i filler av IS.

Eivinds Heldaas Seland, forsker ved Universitetet i Bergen, har forsket på oldtidsbyen og vært mye i Syria. Han ønsker ikke å rangere kulturminner i Palmyra, men mener at tempelet var et av de mest berømte byggverkene i byen og et signaturbygg som var arkeologisk veldig spesielt.

Men Palmyra er et stort område med flere viktige kulturminner.

Hovedtempelet til guden Bel og søylegata som går gjennom byen kan stå i fare for ødeleggelser. Det samme gjelder gravtårnene og de underjordiske gravene, som også er svært viktige kulturhistorisk.

Kan forvente flere ødeleggelser

–  Ut over tilknytningen til førislams religion var det ikke noe noe spesielt symbolsk med Baal-Shamin som gjorde tempelet særlig utsatt. Vi kan derfor forvente at det blir flere ødeleggelser, sier han.

Byen er ikke bare angrepet av IS, den står også under jevnlig bombardement fra regimets flyvåpen.

Seland har vært deltaker i et norsk-syrisk samarbeidsprosjekt som har gitt oss en helt ny forståelse av byen langt ute i den syriske ørkenen.

Guden for regn i ørkenbyen

Tempelet Baal-Shamin var var et av de aller eldste monumentene i Palmyra. Byen går tilbake til starten av første århundre av vår tidsregning.

Baal-Shamin var himmelguden i palmyrisk og syrisk religion. Han var ansvarlig for regn og dermed også for fruktbarhet. Noe som naturligvis var ekstremt viktig for en ørkenby som Palmyra.

Dette skriver Seland i bloggen sin:

«Det var et helt spesielt vakkert sted, både fordi det var rikt dekorert, veldig godt bevart, og fordi det nå i moderne tid vokste et tre inne i cellaen, altså i det indre av tempelet. Tempelet, som viste inspirasjon fra Romerriket, fra Egypt, og selvfølgelig fra regionale og lokale tradisjoner, var en viktig del av det palmyrenske samfunnet i antikken, og et var et signaturbygg for det arkeologiske minnesmerket».

Markerer brudd med fortida

Den norske prosjektlederen for Palmyra-prosjektet, Jørgen Christian Meyer, sa nylig til forskning.no at han ser klare paralleller i fortida til det som nå skjer.

Da Romerriket ble kristent, ble ødeleggelse av antikke statuer brukt for å markere bruddet med fortida. Det IS nå gjør med fortidsruiner, har mange andre gjort før dem.

– IS vet nøyaktig hva de holder på med. Dette er ikke en gjeng fanatiske tullinger. Organisasjonen har klare mål og vi må ikke undervurdere dem. Undervurderer man motstanderen sin så taper man, sa han.

Bekymret for kolleger

Uansett hvor tragisk det er med ødeleggelser av kulturminner, er det hvordan det skal gå med venner og kolleger i Syria som bekymrer Bergens-forskerne mest nå. 

For få dager siden ble arkeologen Khaled Asaad halshugget av IS. Han hadde en viktig rolle i samarbeidsprosjektet mellom norske og syriske forskere.

I dag har forskerne i Bergen liten kontakt med de syriske kolleger, men de snakker jevnlig med familiene deres.

Gjemmer skatter på hemmelige steder

Det pågår nå et intenst og svært vanskelig arbeid i Syria med å gjemme bort arkeologiske skatter fra landet.

– Syria har fortsatte et fungerende riksantikvarembete, som jobber på spreng under vanskelige forhold  for å ta vare på landets kulturarv, forteller Bergens-forskeren.

Det er også et stort internasjonalt engasjement for å dokumentere og om mulig hindre ødeleggelsene, og for å stoppe omsetning av plyndrede gjenstander.

– Amerikanske Syrian Heritage Initiative har gått i spissen her. De har åpne kanaler både til moderate opprørere og til de arkeologiske myndighetene, noe som er viktig i denne situasjonen, sier Seland.