Første gang forskerne oppdaget øyet til en warnowiid, trodde de det tilhørte en manet som planktonet hadde spist på.

Så feil kan man ta.

Ved nærmere kontroll viste det seg nemlig at de små cellene har lagd sitt eget øye: En ørliten kule med en kopp under, komplett med noe som minner om hornhinne, linse, iris og netthinne. Som en enkel miniatyrutgave av våre egne øyne, altså.

Men hvordan er det mulig? Vi, og alle andre skapninger med slike linseøyne, har bygd dem opp av ulike celler. Men warnowiid har jo bare én celle. Så hva har de lagd øyet sitt av?

Ombygde deler

Nå har Gregory Gavelis fra University of British Columbia og kollegaene hans brukt både gensekvensering og det ypperste innen mikroskopteknologi for å komme til bunns i saken.

Det viser seg altså at planktonet hadde brukt modifiserte versjoner av andre typer celledeler for å snekre sammen øyet.

«Hornhinnen» var lagd av omformede mitokondrier, som egentlig brukes som energiverk i cellen.

Og «netthinnen» var satt sammen av plastider, celledeler som vanligvis lager kjemiske stoffer som cellen trenger. Planter bruker for eksempel en type plastider – kloroplaster – til å lage sukker av luft og sollys.

Dette betyr igjen at det ørlille øyet er bygd av eldgammelt tyvgods. Både mitokondrier og plastider var antagelig en gang egne organismer som levde for seg selv.

• Les mer: Kidnapping ble opphavet til alle planter

Vet ikke hva de bruker synet til

Hva warnowiidene skal med øyet sitt, er imidlertid en annen sak.

Foreløpig kan forskerne faktisk ikke si noe sikkert om det. Disse planktonene er nemlig svært sjeldne. De går fort i oppløsning når de tas vekk fra levestedet sitt og ingen forskere har ennå kultivert dem i laboratoriet.

Dermed har det heller ikke vært mulig å observere oppførselen til de små skapningene. Forskerne kan bare spekulere på hva de bruker det fine linseøyet til.

Noen undersøkelser kan tyde på at warnowiidene spiser dinoflagellater – encellede plankton. Kanskje bruker de øyet sitt til å se skyggen av et bytte på vei forbi? Noen dinoflagellater er også selvlysende, så det er mulig det er dette lyset øyet kan oppfatte.

Hvem vet.

Sikkert er det i hvert fall at øyne er temmelig ettertraktet utstyr i dyrenes verden. Både linseøyne og andre typer øyne er blitt utviklet på ulike grener av livets tre, helt uavhengig av hverandre.

• Les også: Øye for evolusjon

Oppdagelsen til Gavelis og co bare utfyller bildet, kommenterer Thomas A. Richards og Suely L. Gomes i Nature:

– Disse funnene viser at evolusjonen har snublet over lignende løsninger for å oppfatte lys om og om igjen.

Referanser:

Gregory S. Gavelis m.fl., Eye-like ocelloids are built from different endosymbiotically acquired components, Nature, 1. Juli 2015, doi:10.1038/nature14593. Sammendrag. 

Thomas A. Richards & Suely L. Gomes, News and views: Protistology: How to build a microbial eye, Nature, 1. Juli 2015, doi:10.1038/nature14630. Sammendrag.