Det er så klart noen som har forsket på det før. Men hvordan kan man måle effekten helt realistisk? Utforskningen av hjemtureffekten har vært strødd med utfordringer.

En typisk tur tar vanligvis lang tid. Derfor har forskere testet konseptet med kortere tidsintervaller. Men kan de da si noe om den virkelige effekten?

I andre tilfeller har ikke forskerne sammenlignet folks oppfatning av rundturer med to like lange turer framover. Kanskje det bare er den andre turen som virker kortere, uansett om den går fram eller tilbake?

• Les også: Friluftslivet blir sportifisert

Men nå har heldigvis forskere fra Universitetet i Kyoto løst flere av utfordringene. De har rett og slett utsatt forsøkspersoner for filmer av turer, både fram og tilbake og fram og fram. I full tid.

Fram og tilbake, og fram og fram

Noen av deltagerne fikk se to turer på hver 26 minutter som gikk fram og så tilbake den samme strekningen. Det tok nøyaktig like lang tid begge veiene. Andre så to turer på 26 minutter som bare gikk fram til to ulike strekninger, og ikke tilbake.

Begge gruppene fikk følge med på kart over turene mens de så på filmene, og visste dermed hvilken retning det gikk.

• Les også: Spasertur til Ikea

Underveis skulle deltagerne si fra når de trodde det hadde gått tre minutter, og så neste gang de mente tre minutter hadde passert. Dette målte oppfattelsen deres av tiden mens turene varte.

Da alt var over, skulle alle vurdere hvilken av de to turene som tok lengst tid. Denne oppgaven ga et mål på minnet om tida som var gått.

Minne om en kortere hjemtur

Og nå er altså forskernes konklusjon klar: Ja, det ser virkelig ut til å finnes en hjemtureffekt. Men vi konstruerer den antageligvis i ettertid.

• Les også: Spasertur kan redde arbeidsdagen din

Resultatene viste nemlig at deltagerne i begge gruppene oppfattet at tiden gikk omtrent like fort under selve turen. Men da de skulle anslå om den første strekningen tok lenger tid enn den andre, var det forskjell:

De som hadde sett strekningen fram og tilbake, mente tilbaketuren tok kortere tid. Det samme gjaldt ikke i fram og fram-gruppa.

Trengs mer forskning

Vi trenger mer forskning for å finne ut om bare bevisstheten om at det er en rundtur påvirker måten vi oppfatter tiden, mener forskerne bak studien.

Samtidig må det vel også påpekes at heller ikke dette forsøket er helt realistisk. Det er en viss forskjell på å gå i nærmere en time og å se på en film med samme varighet. Kanskje selve gåinga også påvirker følelsen av tid?

Dessuten er vel 20 menn i 20–30-årsalderen neppe representative for hele befolkningen.

Siste ordet er dermed neppe sagt om dette spennende forskningsfeltet.

Referanse:

R. Ozawa, K. Fujii, M. Kouzaki, The Return Trip Is Felt Longer Only, Postdictively: A Psychophysiological Study of the Return Trip Effect, PLOS One, juni 2015. DOI:10.1371/journal.pone.0127779