De er stolte av vikingfortiden sin, men slett ikke så norske som de tror. Storparten av genene til folk fra Orknøyene stammer fra lenge før vikingene kom dit.

Kartla gener

Britiske og australske forskere har kartlagt genene til dagens briter. De har funnet ut at det eneste stedet vikingarven står sterkt, er på Orknøyene. Øygruppen var norsk i flere hundre år, og nå kommer 25 prosent av DNA-et til orknøyingene fra Norge.

• Les også: Løser vikingenes runekoder

Folk flest på øyene er opptatt av arven fra vikingene, og stolte av historien som nå også er genetisk kartlagt:

– Folk her er veldig glade i Norge, og jeg føler meg veldig velkommen her, sier Ragnhild Ljosland. Den norske forskeren er førsteamanuensis på senteret for nordiske studier på Orkney College i Kirkwall, som er en del av University of the Highlands and Islands.

Dialekt

Selv forsker Ljosland på språk. Hun trekker frem at dialektord også viser det nære historiske forholdet til Norge:

– Jeg føler at orknøydialekten er like mye norsk som skotsk, sier hun. Ljosland peker på vokaler som har stått stille (som for eksempel i «båt» der engelsk bruker «boat»), og på navn for gårdsredskaper, dyr og fugler («scarfe», «tistie» og «loomie» er henholdsvis skarv, teist og lomvi).

• Les også: Gamle arabiske skrifter beskriver skitne vikinger

På 14-1500-tallet var de språklige fellestrekkene mye større også mellom Norge og resten av Skottland. Datidens norske og skotske talemål var i nær slekt, forteller Ragnhild Ljosland.

Tok i bruk landskapet

Senteret for nordiske studier er i gang med et stort forskningsprosjekt som blant annet ser på hvordan vikingene tok i bruk landskapet da de kom til Orknøyene.

– Vikingene kom hit og fant et landskap som allerede var i bruk, med for eksempel gårder, stier og gravhauger. Gravhauger som ser ut som om de stammer fra vikingtiden, kan i virkeligheten være mye eldre, forklarer Ljosland.

Piktere

Slik er det faktisk med arvematerialet, også: Det er i virkeligheten eldre enn mange har trodd. En overraskende stor del av genene kommer fra pikterne og de andre som hadde bodd på øyene før Harald Hårfagre tok kontroll over dem i 875.

• Les også: Derfor forsvant vikingenes etterkommere fra Grønland

De andre vikingene som dominerte deler av Storbritannia – danskene i Danelagen øst i England – har ikke satt DNA-spor etter seg på den måten som nordmennene på Orknøyene har. Storparten av befolkningen i det østlige, sørlige og sentrale England er ganske homogen. De ferskeste innvandrerne som har bidratt til arvematerialet i noen særlig grad, er angelsakserne som kom etter at romerne forlot Storbritannia i det femte århundret.

Ikke noe keltisk DNA

Keltisk språk og kultur er på fremmarsj i både Skottland, Irland, Wales og Cornwall. Men den ferske forskningen viser at det keltiske fellesskapet dreier seg om kultur, ikke om gener. Kelterne i Cornwall helt sørvest i England ligner for eksempel langt mer på andre engelske grupper enn på kelterne i Wales og Skottland.

Den internasjonale forskergruppen bak genkartleggingen kommer fra Oxford University, University College London og Murdoch Childrens Research Institute i Australia. De har samlet inn DNA-prøver fra drøye 2000 mennesker fra den britiske landsbygda. Felles for alle er at besteforeldrene deres er født mindre enn 80 kilometer unna hverandre. Det betyr at forskerne har fått et innblikk i arvematerialet til lokalbefolkning i tre generasjoner.

Dataene er sammenlignet med prøver fra 6200 mennesker i ti forskjellige europeiske land.

– Det har lenge vært kjent at befolkninger varierer genetisk, men aldri før har vi vært i stand til å se så fine og fascinerende detaljer. Det sier professor Peter Donnelly ved universitet i Oxford, som har ledet arbeidet, i en pressemelding.

Referanse:

Stephen Leslie m.fl: The fine-scale genetic structure of the British population. Nature, 19.mars 2015. doi:10.1038/nature14230. Sammendrag.