Forskerne har nå sett at folk med Alzheimers har mikrogliaceller som «spiser opp» en viktig aminosyre i kroppen, kalt arginin.

Kan ha funnet ny Alzheimer-kur

Forskere mener å ha funnet mekanismen som fører til Alzheimer, og hvordan de skal behandle den. Men foreløpig er medisinen bare testet på mus.

20.4 2015 16:11

– Dette gjør at vi kan se på Alzheimers på en annen måte og finne nye behandlingsmetoder, sier Carol Colton, professor i nevrologi ved Duke-universitetet og seniorforsker i studien.

«Spiser opp» viktig næringsstoff

Forskerne har sett at Alzheimer-pasienter har en type celler (mikrogliaceller) som «spiser opp» den viktig aminosyren arginin. Forskningsrapporten, som ble publisert 15. april, kan du lese her.


Aminosyren arginin er sentral i utviklingen av muskelmasse og virker styrkende på immunforsvaret.

Arginin er viktig for immunforsvaret og styrker muskelmassen i kroppen.

Mikrogliacellene er til for å beskytte hjernen, men hos dem som rammes av Alzheimer, har den i stedet begynt å ta av den viktige aminosyren. Ved å stoppe denne prosessen med en medisin, har forskerne forhindret at det dannes plakk i hjernen, som er typisk for Alzheimer.

Pål Gunnar Ellingsen har tidligere har forsket på Alzheimers sykdom ved NTNU, og mener dette er gode nyheter.

– De har funnet en utløsende faktor til Alzheimer, og da blir det enklere å finne måter å behandle sykdommen på, sier Ellingsen til NRK.

Stanset hukommelsestapet

Forskningen er gjort på en type mus som ble skapt for flere år siden. Forskerne byttet ut viktige gener for å få musas immunsystem til å ligne på menneskets.

Og ved å blokkere prosessen som gjør at cellene «spiser opp» aminosyren arginin, stanset de hukommelsestapet hos musa.

Selv om det som testes på dyr, ikke trenger å gi den samme effekten på mennesker, er forskerne positive. For inntil nå har de ikke visst at næringsstoffet arginin har spilt en rolle i Alzheimer.

Bruker kreftmedisin

Medisinen som ble brukt for å blokkere kroppens reaksjon på arginin, heter difluoromethylornithin (DFMO). Den blir brukt i tester for visse typer kreft, og kan nå vise seg å være egnet for behandling av Alzheimer.

– Hvis forskerne får bekreftet studien fra flere hold, kan det ta rundt fem år før de kan begynne å teste den på mennesker. Og siden medisinen allerede er under utprøving, vil det gå relativt raskt før de kan prøve den på dem som har Alzheimers, sier Ellingsen.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Hva er demens og Alzheimers sykdom?

Demens er en fellesbenevnelse for flere hjernesykdommer som oftest opptrer i høy alder og fører til en kognitiv svikt. Den vanligste formen er Alzheimers sykdom.

Sykdommen utvikler seg gradvis og opptrer oftest i høy alder. Den kan også ramme mennesker helt ned i 30-årsalderen.

De vanligste symptomene på demens er hukommelsessvikt, sviktende taleevne, personlighetsendringer, angst og depresjoner. Det blir etter hvert vanskelig å utføre praktiske handlinger og delta sosialt.

Demenssyke utgjør den største pasientgruppen i kommunehelsetjenesten. I Norge regner man med at 70 000 personer har demens. 60 prosent av dem har Alzheimer.

Kilder: Nasjonalforeningen for folkehelsen, Folkehelseinstituttet, Helsebiblioteket

I samarbeid med NRK

 

Emneord