Annonse
Lynnedslag kan være et imponerende syn. Selve lynsøylen kan være mer enn fem kilometer lang. (Foto: Istockphoto)

Se hvor lynet slår ned

Hvert år slår lynet ned 1,4 milliarder ganger. Hvor? Det har NASA laget kart over.

Publisert

Lynnedslag ser imponerende ut, men er veldig vanlig. Forskere har anslått at det skjer rundt 1,4 milliarder lynnedslag i hele verden hvert år.

Det er mellom 40 og 50 i sekundet.

Men hvor slår alt dette lynet ned?

Konsentrerte lyn

NASA Earth Observatory har laget et nytt kart som viser hvor i verden det er flest lynnedslag.

Kartet er basert på antall registrerte lynnedslag siden midten av 1990-tallet. To satellitter har kikket ned på landjorda og bidratt med sine øyne i verdensrommet.

NASA-satellitten med det passende navnet Tropical Rainfall Measuring Mission (TRMM) har registrert milliarder av lynnedslag mellom 1998 og 2013. Den pensjonerte satellitten OrbView-1/Microlab fulgte med mellom 1995 og 2000.

TRMM dekker ikke lenger nord enn til sørkysten av Spania, mens OrbView-1/Microlab også fulgte med på lyn i Europa.

Lynkartet som NASA har satt sammen. De lilla områdene har rundt 0,1 lynnedslag per kvadratkilometer. De lyserosa har flest – rundt 150 lynnedslag per kvadratkilometer. (Foto: (Bilde: NASA))

Og hvor er det flest?

Som kartet ganske tydelig viser, er det landområder rundt ekvator som får de aller fleste lynnedslagene. Dette er forsåvidt kjent fra før, og forskere har regnet ut at rundt 70 prosent av verdens lynnedslag skjer i tropene.

To steder skiller seg ut som områdene med flest lynnedslag på jorden: Maracaibosjøen i Venezuela, og et område ved landsbyen Kifuka i den østlige delen av Den demokratiske republikken Kongo. Tidligere målinger har vist at Kifuka-området har 158 lynnedslag per kvadratkilometer i året.

Lite lyn på havet

Arktis, Antarktis og verdenshavene har aller færrest lynnedslag. Ifølge NASA er dette fordi vann ikke lagrer solvarme på samme måte som landjorda. Den faste grunnen suger til seg solvarmen og blir varmet opp raskere enn havene.

Denne varmen skaper bevegelser i luften og en ustabil atmosfære, som igjen er med på å forårsake lyn og torden.

Lyn over Maracaibosjøen i Venezuela. Her skjer det ekstremt mange lynnedslag, som kan ha noe med de lokale vindforholdene og topografien å gjøre. (Foto: Jorge Silva, Reuters)

Tidligere kart

NASA har tidligere laget flere slike lynkart, og forsker Daniel Cecil sier at det ikke har dukket opp noen store forskjeller fra tidligere undersøkelser.

– Nå har vi observasjoner over lengre tid, og vi kan begynne å undersøke nyansene.

Blant annet har forskerne sett veldig hyppige lyn i mai i Brahmaputradalen i India før regntiden begynner. Lynnedslagene avtar mye når monsunen først kommer. Det er annerledes i Sentral-Afrika og nordvestlige deler av Sør-Amerika, hvor det lyner mye hele året.

forskning.no har tidligere skrevet om hvordan lynene i Norge oppfører seg. Blant annet forteller Meterologisk institutt at det er ganske store variasjoner både mellom regionene og med årstidene. Blant annet får Agder, Telemark og Østlandet får flest lynedslag om sommeren.

Referanse:

NASA: LIS/OTD Gridded Lightning Climatology Data Sets 

Powered by Labrador CMS