Mange innvandrere fra ikke-vestlige land får jobb som renholdere eller stuepiker i husøkonomavdelingen på norske hoteller. Noe av årsaken er lavere krav til norskkunnskaper der enn i andre avdelinger.  

Hotellederne ser på dem som verdifulle og attraktive arbeidstakere i de jobbene de utfører. Samtidig kunne de utnyttet kunnskapene deres bedre.

Blir skuffet

Flere av arbeiderne blir skuffet etter en tid. Mange av dem har høy utdannelse fra hjemlandet og verdifull kompetanse som de ikke får brukt i rydde- og vaskejobbene.

– Mange ønsker å avansere til andre oppgaver. Men de opplever at de har havnet i en slags «jobbfelle», sier Tone Therese Linge, som nylig tok doktorgraden i medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo.

Til daglig jobber hun ved Norsk hotellhøgskole ved Universitetet i Stavanger.

– Mange er en uutnyttet ressurs for næringen. De kan en rekke ulike språk og har kjennskap til ulike kulturer, noe som kan bidra til bedre kundebehandling, sier Linge.  

Får ikke praktisert norsk

Hun har intervjuet både arbeidere med fremmedspråklig bakgrunn og ledere ved norske hoteller. Begge parter gir manglende språkkunnskaper i norsk eller engelsk skylden for at de ikke rykker oppover til nye jobber.

En resepsjonsleder som ble spurt om hvorfor så få med innvandrerbakgrunn arbeidet i avdelingen hans, svarer kort og konsist: «Språk er nøkkelen!»

En av renholderne sier det slik:

«Hvis du ikke kan snakke norsk eller engelsk, hvordan kan du leve med det? Bare tegnspråk! Hvis man ikke kan snakke eller skrive, er det en måte du vil bli diskriminert på».

Mange av informantene påpeker at de ikke får mulighet til å praktisere og forbedre seg i norsk fordi de stort sett arbeider med andre som heller ikke snakker norsk flytende.

Som en renholder sier det: «Her lærer man ikke språk, her glemmer man språk».

Humor på godt og vondt

De hotellansatte med fremmedspråklig bakgrunn oppgir at de ofte føler seg utestengt fra resten av miljøet.

– Inkludering er også knyttet til uformelle sosiale arbeidsrelasjoner og til det å beherske det sosiale språket på jobb, forklarer Linge.

Fleiping, humor og ironi nevnes som viktige faktorer som bidrar positivt til arbeidsmiljøet og til å lette det tunge arbeidet i husøkonomavdelingene.

Men humor kan også virke ekskluderende. Noen ganger forstår ikke de fremmedspråklige spøken – på grunn av språklige misforståelser eller fordi de ikke skjønner de uformelle sosiale kodene på arbeidsplassen. Det kan forsterke følelsen av å være utestengt fra det sosiale miljøet.

Unngår hverandre

På hotellene som ble undersøkt, arbeider det ansatte fra ulike etniske grupper som snakker forskjellige språk.

– Mange oppgir at de føler seg ekskludert i arbeidsmiljøet fordi det ikke er et felles arbeidsspråk og samtidig klare skiller mellom ulike etniske grupper på arbeidsplassen, forteller Linge.

På ett hotell forteller de ansatte at de sitter i ulike grupper ut fra hvor de kommer fra. De som har få kolleger fra samme land, føler at de faller utenfor.

Flere ansatte på ett hotell sier at det er viktig å holde fred fordi kollegene har så ulik bakgrunn. Dermed unngår de hverandre i stedet for å ta tak i konflikter, slik at arbeidsmiljøet blir enda mer oppstykket. 

Forskjellig uniform, forskjellig behandling

Det er også klare skiller mellom ansatte i de ulike avdelingene. Noen informanter fra husøkonomavdelingen føler seg sett ned på og stigmatisert sammenlignet med de norske kollegene sine i andre avdelinger.

Enkelte ansatte som både jobber som stuepike og i romservice, forteller at de blir ulikt behandlet etter hvilken uniform de har på seg. De føler seg nærmest usynlige når de har på renholderuniform, mens de ansatte i andre avdelinger ofte hilser på dem når de har tatt på romserviceuniformen.

Forenkling isolerer

På et av hotellene har ledelsen som praksis å forenkle språk og innhold når den skal informere de ansatte i husøkonomavdelingen. Denne presentasjonen fører til at disse ansatte får mindre og mer unyansert informasjon enn kollegene sine.

Det bidrar til at de får færre muligheter til å delta, engasjere seg og påvirke sentrale beslutninger på arbeidsplassen sin, sier Linge.

Den knappe informasjonen skaper en negativ kommunikasjonsspiral: Jo mindre norsk de ansatte kan, desto mindre informasjon får de. Det fører igjen til færre muligheter til å delta i sentrale organisasjonsprosesser som kunne gitt dem anledning til å forbedre norsken sin, forklarer hun.

Misforståelser og dårlig kulturkunnskap

Noen av lederne oppgir at de har opplevd misforståelser med enkelte av de ansatte, som for eksempel at de har sagt ja når de egentlig mener nei. En resepsjonist forteller:

«For eksempel så forteller jeg en renholder at du kan gjøre sånn og sånn, og hun sier ja. Og neste dag hører jeg at hun ikke gjorde det fordi hun ikke forsto, men turte ikke å si nei».

Kombinert med et hektisk arbeidstempo og stress bidrar dette til negative holdninger og konflikter.

– Funnene i studien peker på at mange av kommunikasjonsproblemene skyldtes manglende rutiner på kontrollspørsmål og manglende kompetanse om hvordan ulike kulturer takler tilbakemeldinger, sier Linge.

Kan mye om ledelse

Linge avdekket at husøkonomavdelingene kan svært mye om å lede mennesker fra ulike kulturer og kommunikasjon mellom dem. Dette har de fått gjennom mange års erfaringer med flerkulturelle arbeidsmiljøer.

– Dette viser seg blant annet gjennom bruk av kontrollspørsmål og ulike strategier for å gjøre seg forstått, forklarer hun. 

Slike rutiner bidrar til å minimere misforståelser og feil i arbeidet. Problemet er at denne kompetansen ikke overføres til de andre avdelingene.

– Dårlig kommunikasjon mellom de ulike avdelingene blir nevnt som en av de største utfordringene på hotellene. De vil tjene på å utvikle bedre rutiner for å dele slik kompetanse på tvers av avdelingene, sier Tone Therese Linge.

«Må være blond for å jobbe i resepsjonen»

Mange av informantene med innvandrerbakgrunn mener de har få sjanser til å få opprykk fordi de ikke får mulighet til å forbedre norskkunnskapen sin.

Samtidig er det også en del ansatte i husøkonomavdelingen med innvandrerbakgrunn som snakker godt norsk, men som likevel ikke søker jobbene som resepsjonist eller andre stillinger på hotellet.

– De tror ikke at de vil få dem likevel. Dermed kan man lure på om de selv bidrar til å skape barrierer for videre yrkesmobilitet, sier Linge.

Dette kan kanskje også knyttes til klare stereotypier om etniske forskjeller på hotellarbeidsplassene, mener hun. En renholder uttrykker det slik:

«Du må ha svart hår for å jobbe i housekeeping, og du må ha blondt hår for å jobbe i resepsjonen».

Referanse:

Tone Therese Linge: Including or excluding workplace communication? Analyzing communication competence in multicultural hotel workplaces. Universitetet i Oslo, doktorgradsavhandling april 2015.