- Det er færre jenter som viser problemadferd, og tallene varierer etter hva slags oppførsel man ser på. Men jenter med problemer kan absolutt sammenlignes med gutter, og den antisosiale adferden kan antageligvis takles på samme måte for begge kjønn, mener Elisabet Esbjerg Storvoll, som har skrevet en doktorgradsavhandling om temaet.

De samme risikofaktorene er forbundet med oppførselen, og de samme problemene ser ut til å følge i kjølvannet. Både gutter og jenter med problemadferd røyker, drikker og bruker dop oftere enn annen ungdom, og de har flere problemer som depresjoner og selvmordstanker.

Ulike typer

Etter å ha gått igjennom spørreskjemaer fra nesten 10 000 13-19-åringer, konkluderte Storvoll med at både jentenes og guttenes problemadferd kan deles inn i de samme undergruppene.

- Tyveri og hærverk kommer i én kategori, forteller hun, og opposisjon på skolen i en annen. Disse typene problemer ser vi nok mest hos gutter, selv om jenter også kan stjele og ramponere. Men det er i den siste gruppa at jentene virkelig kommer på bana. Den kalles drift og dreier seg om mer skjult adferd.

Disse ungdommene holder seg unna arenaer hvor de voksne har kontrollen, og kan for eksempel skulke skolen, snike på T-banen eller lure seg ut av hjemmet om natta.

- Det er ikke umulig at kjønnsforskjellene i fordelinga mellom kategoriene henger sammen med kjønnsrollemønstrene i samfunnet, mener Storvoll.

- Hærverk og klassebråk passer dårlig med det vi oppfatter som feminint. Adferden i driftgruppa er antageligvis ikke like knyttet til oppfatningene om kjønn, og passer dermed bedre for jentene også.

Samme risikofaktorer

Det ser ellers ut til at grunnene til den antisosiale adferden er like for begge kjønn. Risikofaktorer som dårlige familieforhold, tvilsomme venner og svake prestasjoner på skolen ser ut til å ha betydning for både gutter og jenter.

- I møte med slike problemer virker det imidlertid som om guttene oftere lager bråk på skolen, eller begynne å stjele, forteller Storvoll.

Jentene har kanskje en større tendens til å trekke seg tilbake og få depresjoner.

- Det skal nok litt mer til før jentene får den samme antisosiale adferden som guttene, mener forskeren.

- Dermed har rampejenter kanskje større problemer enn en del av guttene med samme adferd, og de får nok også sterkere reaksjoner fra omverdenen. I tillegg har de en litt større risiko for å få rusproblemer og depresjoner.

Langvarig trøbbel

Til tross for en del forskjeller, peker undersøkelsen i retning av at man kan bruke de samme modellene for å forstå både jentenes og guttenes antisosiale adferd. Og det er viktig, siden ungdommene kan slite med problemene i årevis.

- Vi fulgte opp ei gruppe med 13-14-åringer fra den opprinnelige undersøkelsen, og intervjuet dem igjen da de var blitt 15-16 og 20-21. Noen hadde fremdeles de samme problemene i den siste undersøkelsen. Dette gjaldt begge kjønn, selv om tallene var litt høyere for guttene, forklarer Storvoll.

Felles for kjønnene var også en topp i rampeoppførselen rundt 15-16-årsalderen, og det kan nok henge sammen med et slags ungdomsopprør.

- Kanskje det er to grupper av ungdom med problemadferd? spør Storvoll.

- Én som legger seg til en rampete oppførsel i et slags ungdomsopprør, og en annen som består av jenter og gutter med større problemer.

Men det er fremdeles mange ukjente faktorer når det gjelder antisosial adferd, mener forskeren. Derfor er det viktig å forske mer på ungdommens oppførsel i årene som kommer.