Anne Sverdrup-Thygeson forsker på de som bor i døde og hule trær. De som er så viktige for skogen, men som vi ikke ser. De som sørger for at døde trær går tilbake til å bli jord, sånn at nytt liv kan starte.

Hun er professor i bevaringsbiologi på Institutt for naturforvaltning ved NMBU, men det var ikke gitt at naturen skulle bli hennes fagfelt.

− Jeg begynte med å studere historie, har alltid vært opptatt av det som ligger bakenfor, å se mønstre og noen ganger få et glimt av lyset, forstå  de store sammenhengene.

På et studieopphold i USA utvidet hun sin faglige horisont med dykking, greske tragedier, amerikansk utenrikspolitikk og metafysikk. Deretter ble det matematikk på Blindern. Der så hun sitt eget faglige lys.

− Jeg bestemte meg for å bli biolog, har alltid vært glad i natur og uteliv. Men jeg har hatt stor nytte og glede av å ha vært innom mange ulike fagfelt.

Etter noen år i skogbruket, en doktorgrad i skogøkologi, og jobb som forsker i NINA, ble det naturforvaltning og nedbryting på NMBU.

− Folk tror nedbrytning er ekkelt, men jeg skjønner ikke hvorfor det. Sopp og insekter er verdens kuleste og viktigste skapninger. Det bor flere levende individer i en hul eik enn det bor mennesker i Oslo. Noen er sosiale, andre er sære, alle gjør hver sin jobb for fellesskapet. 

Dette forsker hun på, og dette skriver hun og kollegaer om i bloggen på forskning.no

Hva er den beste fagboka du har lest?

− Det er Guns, Germs, and Steel av Jared Diamond. På norsk heter den Våpen, pest og stål. 

− Jeg digger at den knytter store perspektiver og ulike fagfelt sammen, og prøver å se de store sammenhengene. Det som fascinerte meg i historiefaget, er det samme jeg liker med mitt nåværende fagfelt, bevaringsbiologien. Nemlig de sjeldne øyeblikkene der du klarer å knytte sammen ulike vinklinger/fagfelt/regioner/tidsepoker og føler du ser en flik av en større helhet.

− Nettopp dette ambisiøse helhetsperspektivet er noe av det jeg liker ved boka. Her forsøker forfatteren å beskrive årsakene til vår utvikling de siste 13 000 åra, på tvers av kontinentene. Dessuten handler den om grunnleggende og viktige tema – i skjæringspunktet mellom biologi og samfunnsvitenskap. Hvordan påvirker naturgrunnlaget framveksten av samfunn? Hvorfor begynte vi å dyrke jorda på visse steder av kloden, og ikke andre steder? Hva har nærheten til temmede husdyr betydd for sivilisasjonenes styrkeforhold?

− Den er kanskje i overkant ordrik og grundig iblant. Men om man ikke trigges av detaljene i sumerernes fonetiske prinsipper, får man heller skrålese fram til neste kapittel.

Hvilken bok vil du anbefale for en som har lyst til å sette seg inn i faget ditt?

− Det er What Has Nature Ever Done For Us? How Money Really Does Grow On Trees – skrevet av Tony Juniper.

− Denne boka handler om det som på fint heter økosystemtjenester, eller naturgoder om du vil. Altså alle de gratistjenestene naturen stiller opp med for oss, som vi stort sett ikke tenker over. Rent vann, flomdemping,  jorddannelse, polllinering og så videre.

− Mye av forskningen min dreier seg om økosystemtjenester – hvordan insektene  i døde trær sørger for å bryte ned veden så næringen kommer nytt liv til gode. Hvordan vi bør avveie behovet for tømmer mot behovet for å ta vare på biomangfoldet når vi driver skogbruk. Hvilken nytte og glede vi har av store, gamle trær, både som levested for arter,  som historiebærere, som estetiske monumenter i landskapet, som klimaregulerende element i en by.

− Dette er en bok alle burde lese. Økosystemtjenestene er jo hele grunnlaget for vår eksistens. Likevel er vi ufattelig ignorante når det gjelder å passe på det som er grunnlaget for alle naturgodene – artene, deres levesteder og økologiske prosesser. Her kommer Junipers bok inn som et frisk pust: Ikke bare er den lettlest og illustrerer med fascinerende eksempler hvor viktig dette er, også når det gjelder økonomi. Den har også en grunnleggende positiv vinkling på utfordringene og løsninger. Det kan komme godt med på dager der nyhetsbildet flommer over av negative miljøsaker.

− En norsk parallell, delvis, er forresten boka til Dag O. Hessen, som har en lignende tittel: Natur. Hva skal vi med den? Den legger mer vekt på naturens egenverdi, naturopplevelse og andre aspekter ved naturgoder som er tilnærmet umulige å prissette, men som ikke desto mindre er svært viktige.

Hvilken bok vil du ikke anbefale?

− Det er The God Delusion av Richard Dawkins.

− Temaet er svært interessant, synes jeg. Det jeg ikke likte da jeg leste denne boka for flere år siden, var tonen. Det bør være unødvendig å latterliggjøre og harselere med sine meningsmotstandere, slik jeg opplevde at denne boka gjorde.