«Meget er forskjellig, men inni er de like», lyder barnesangen. Stemmer egentlig det?

En av leserne våre har sendt inn dette spørsmålet til «Spør en forsker»:

Hvor store individuelle forskjeller er det inne i oss? Vi har ulike neser og forskjellige størrelser på øynene, men er tarmer, nyrer, hjerte og lever ganske like av utseende? Eller varierer størrelse, tyngde og farge mye fra person til person?

Vi tar en prat med Inge Morild, rettsmedisiner og professor ved Universitetet i Bergen.

Inni er de ulike

– Det er like store forskjeller på ting innvendig som det er utvendig, både i form og størrelse. Det er også ulike farger, sier Morild til forskning.no.

De aller fleste av oss har det samme utstyret, og alt er plassert på samme sted inni oss. Men allerede når vi blir født, er dette utstyret forskjellig.

Både størrelsen, formen og fargen kan variere.

Dobbelt så stor

Vi kan se for oss to små mennesker som skriker seg til verden på et sykehus. Begge veier 3500 gram. Da har de antakelig samme størrelse på indre organer også.

De små kroppene skal snart bli voksne mennesker med et mye mer ulikt indre.

– Hvis den ene vokser opp til å bli en liten, tynn pingle på 60 kilo mens den andre blir en bamse på 120, vil de indre organerne utvikles deretter, forteller Morild.

Et stort hjerte

– Den største kan da ha et hjerte som er dobbelt så stort som hos den minste, utdyper han.

Flere av organene våre tilpasser seg størrelsen på kroppen vår på denne måten. Hjernen er det som er mest likt hos oss alle.

– Kvinnehjerner er litt mindre enn den mannlige. Kanskje fordi menns hoder er litt større. Inne i selve hjernen er forholdene likevel helt like, sier Morild.

Hjernen veier gjennomsnittlig 1450 gram hos menn og 1300 gram hos kvinner.

Fargen på hjernen er derimot ikke lik hos alle.

Fargene på innsiden

Hjernen vår har en lys, gråhvit farge.

– Men mengden blod er ulik, og dette kan gi et mer eller mindre rødlig skjær, forteller rettsmedisiner Morild.

I motsetning til alle romantiske tegninger, er hjertet vårt brunt. Eller gult og brunt, for utenpå hjertet er det gult fettvev. Dette gjør at for eksempel sterkt overvektige får en mer gul farge på hjertet.

Lungene våre er rosa til å begynne med. Etter hvert som vi blir eldre, forurenses de og fargene endres. Lungene kan dermed bli ganske spraglete med svarte striper og prikker. Eller nesten helt sortmalte, som i skremselsbildene på røykpakker.

Blodtype mot malaria

Alle har et sted mellom fire og seks liter blod som suser rundt i kroppen.

Selve blodet er det forskjell på. Vi har jo blant annet forskjellige blodtyper. Det merker vi kanskje ikke så mye til i hverdagen, men i en studie tidligere omtalt på forskning.no kom blodtype 0 bra ut.

Det viser seg at folk med denne blodtypen er bedre beskyttet mot malaria.

Valgene vi tar i livet, kan også påvirke utseendet vårt, både på utsiden og innsiden.

Stort hjerte av rusmidler

Trening gir større muskler, og den muskelen vi kaller hjertet, kan også vokse hvis vi trener mye.

Store norske leksikon forklarer at når vi driver med trening, må kroppen pumpe ekstra mye blod kjappere rundt. Det kan bli rundt 25 liter per minutt, i stedet for de normale fem som passerer gjennom hjertet vårt hvert minutt til vanlig. For å klare en slik anstrengelse over lang tid må hjertet bli større.

Noe annet som kan få hjertet til å vokse, er langvarig misbruk av rusmidler, sier Morild til forskning.no.

Og dette er ikke bra. Når hjertet vokser på grunn av rusmidler, blir det svekket.

Størrelsen teller

Det er fremdeles mye vi ikke vet om hvordan de organene vi har inni oss, fungerer sammen. Tidligere har forskning.no skrevet om at kvinner som har fjernet livmoren, har dobbelt så stor risiko for å få hjerteproblemer.

Over 5000 kvinner gjennomgår en slik operasjon i Norge årlig.

Det kan altså tenkes at størrelsen og utseendet på organene og samspillet mellom dem, har mer å si enn det vi vet foreløpig.

Det som derimot er sikkert, er at størrelsen kan ha noe å si etter at du er død.

En lever på deling

Når du ikke har bruk for organene dine lenger, er det mange andre som kan ha god bruk for dem. Da er plutselig både størrelsen og hvordan du har behandlet organene viktig.

– Man prøver å få til ganske lik størrelse på det nye organet som det gamle, forteller rettsmedisineren Morild.

– Likevel kan for eksempel et hjerte tilpasse seg en litt annerledes kropp og avta eller øke i størrelse, legger han til.

Derfor har legene en del å gå på når de skal finne organer som passer.

En stor lever kan for eksempel deles og transplanteres til to personer. De får da en liten lever som kan vokse og bli større, forteller forskeren.