Iranske Mahtab Emamy fikk i går medhold i at Høgskolen i Buskerud og Vestfold begikk lovbrudd da den avslo å ta henne opp på masterstudiet.  (Foto: Privat)
Iranske Mahtab Emamy fikk i går medhold i at Høgskolen i Buskerud og Vestfold begikk lovbrudd da den avslo å ta henne opp på masterstudiet. (Foto: Privat)

Høgskolen i Buskerud og Vestfold diskriminerte iransk student

Mahtab Emami får ikke studere ved høgskolen fordi hun er iransk. – Ulovlig diskriminering, mener Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Published

Likestillings- og diskrimineringsombudet

Likestillings- og diskrimineringsombudet skal fremme likestilling og kjempe mot diskriminering på grunn av blant annet kjønn, etnisitet og religion. Ombudet håndhever en rekke lover, blant annet likestillingsloven, diskrimineringsloven om etnisitet og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.

Håndhevingen går ut på å komme med uttalelser i klager om brudd på loven.

Alle som mener seg diskriminert, kan legge saken fram for ombudet. Ombudet innhenter opplysninger fra begge parter, vurderer saken objektivt og kommer med en uttalelse om diskriminering har skjedd eller ikke.

Uttalelsen kan klages inn til Likestillings- og diskrimineringsnemnda.

Utvisningene av kinesiske og iranske forskere har vakt oppsikt de siste månedene. Det skjedde etter etter påtrykk fra Politiets sikkerhetstjeneste. Utvisningene av forskere fører til at Norge taper kampen om de beste, mente NTNU-rektor Gunnar Bovim.

Men nå er det ikke PST, men Høgskolen i Buskerud og Vestfold, som har sagt nei. Mahtab Emami fikk avslag på søknaden sin om å bli tatt opp som masterstudent. Hun klagde inn høgskolen for Likestillings- og diskrimineringsombudet for brudd på diskrimineringsloven.

– Skamfullt

– Jeg ble fortvilet. Det føltes like latterlig og skamfullt som om noen hadde kommentert hudfargen min, sier hun til forskning.no.

Torsdag ga ombudet Emami medhold, og konkluderte med at avslaget om opptak var lovbrudd. Ombudet mener høgskolen burde tatt en konkret vurdering.

Likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik mener at avslaget er etnisk diskriminerende, og dermed et lovbrudd. (Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen)
Likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik mener at avslaget er etnisk diskriminerende, og dermed et lovbrudd. (Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen)

– Det er riktig at vi nettopp har gitt en uttalelse om Høgskolen i Buskerud og Vestfold der vi kom til brudd på loven, bekrefter pressevakt Christine Brown Vollan til forskning.no.

Høgskolen i Buskerud og Vestfold diskriminerer ved å avslå opptak av alle søkere med iransk statsborgerskap, står det i uttalelsen.

«Avslaget (på opptak) ble gitt utelukkende på bakgrunn av vedkommendes iranske statsborgerskap. Likestillings- og diskrimineringsombudet konkluderer med at Høgskolen i Buskerud og Vestfold handlet i strid med diskrimineringsloven paragraf 6 ved å avslå opptak til studien for søkeren, uten å foreta en konkret vurdering av hennes tilknytning til Iran.»

Faglig kvalifisert

Mahtab Emami ville emigrere fra Iran og flytte til et demokratisk land. Hun har midlertidig opphold og har bodd i Norge med mann og barn siden oktober 2013.

I fjor vår søkte hun om å bli tatt opp som masterstudent i ingeniørfag ved Høgskolen Buskerud og Vestfold. Hun var full av forventning og gledet seg til å ta fatt på det engelskspråklige masterprogrammet System engineering with embedded systems.

– Jeg hadde en relevant bachelor i faget, gode resultater og alle andre relevante dokumenter. Jeg trodde derfor jeg hadde gode sjanser, sier hun til forskning.no. Men i mai i fjor fikk hun avslag fordi hun ikke var kvalifisert for opptak.

– Skal nektes opptak

Mahtab Emami ba om nærmere begrunnelse, og fikk til svar at hun dessverre ikke var kvalifisert for opptak fordi hun er fra Iran. Søkere med iransk statsborgerskap skal nektes opptak til enkelte studieprogrammer med bakgrunn i eksportkontrollregelverket, ifølge høgskolen.

Klagenemnda opprettholdt avslaget.

Etter tips fra en venn klaget Mahtab Emami vedtaket inn for Likestillings- og diskrimineringsombudet. I mellomtiden har hun tatt norsktimer for å søke jobb. 

– Stor seier

Gruppen Stop Educational Discrimination kaller uttalelsen for en viktig juridisk seier. En rekke doktorgradsstudenter har i det siste blitt utvist fra norske læresteder. Dette gjelder flere iranske studenter ved NTNU, samt en student fra Kina og en professor fra et europeisk land ved Universitetet i Agder. Disse går nå til sak mot staten.

Slike utvisninger er et inngrep i den akademiske friheten, sier professor ved UiO. 

Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) har nå frist til 18. mars med å avgjøre om den skal godta uttalelsen og revurdere søknaden, eller anke til Likestillings- og diskrimineringsnemnda.

Kunnskapsdepartementet: – Rett og plikt

Da forskning.no ringte rektor Petter Aasen torsdag, kjente han ikke til detaljene i uttalelsen. Men han uttaler seg på generelt grunnlag om saken.

– Vi har forholdt oss til brev om retningslinjer vi fikk fra Kunnskapsdepartementet, sier rektor Petter Aasen ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. (Foto: Nils Kalve)
– Vi har forholdt oss til brev om retningslinjer vi fikk fra Kunnskapsdepartementet, sier rektor Petter Aasen ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. (Foto: Nils Kalve)

Høgskolen i Buskerud og Vestfold la et brev som lærestedene mottok fra Kunnskapsdepartementet i mars 2014, til grunn for avslaget.

– Her understrekes det at utdanningsinstitusjonene i henhold til lov og forskrift om eksportkontroll og forskrift om sanksjoner mot Nord-Korea og Iran, har plikt og rett til å nekte studenter fra Iran og Nord-Korea adgang til bestemte fag, sier Aasen.

Beklager at det rammer enkeltpersoner

– Jeg skjønner godt den vanskelige situasjonen denne ­­­­­­­personen har kommet i, og beklager at dette har rammet enkeltpersoner. Men vi utarbeidet rutiner som vi fulgte i fjorårets opptak av studenter. Vi så primært på hvilke fag de søkte seg til og hvilke land søkerne kom fra, forteller Petter Aasen til forskning.no.

Aasen bekrefter at høgskolen ikke vurderte sikkerhetsrisikoen knyttet hver enkelt student individuelt.

– Vi vurderte innholdet i våre ulike studieprogram og den risiko som var forbundet med det i lys av regelverket. Vi vurderte at en student fra Iran eller Nord-Korea ved opptak til disse fagene, ville bli rammet av regelverket, forklarer han.

Rektoren vil be om et møte med Kunnskapsdepartementet og drøfte saken, og om høgskolen skal anke.

– Hvis det viser seg at lov og forskrifter som vi er bedt om å forholde oss til av vår eier Kunnskapsdepartementet, er i strid med annet lovverk, får departementet ta stilling hvordan det skal håndteres, sier han.

Møter med PST

Ledelsen ved høgskolen hadde også møter med PST i forkant av opptaket, for å få et innblikk i deres vurdering av den generelle sikkerhetsrisikoen.

– Vi tok vurderingene til PST og pålegget fra Kunnskapsdepartementet til etterretning. HBV har ikke kompetanse til å overprøve PSTs sikkerhetsrisikovurderinger, sier Aasen.

Aasen oppgir at adgangsbegrensningen var knyttet til teknologifagene, og at høgskolen har flere iranske studenter i andre fag.

Forsvarsindustri

Programmet hvor denne studenten ikke fikk starte, er på høgskolens campus i Kongsberg, og har har samarbeid med Kongsberg-industrien. 

– Teknologistudenter på Campus Kongsberg og Campus Vestfold har tilgang på moderne teknologifasiliteter og til pågående forskning, og det vil være vanskelig å holde enkeltstudenter ute fra dette, sier rektor Petter Aasen.

Omstridt brev

Brevet som høgskolen i Buskerud og Vestfold  19. mars mottok fra Kunnskapsdepartementet, ble sendt til alle statlige og private universitetet og høgskoler, som en påminnelse om eksportkontrollregelverket. 

Der ble lærestedene oppfordret til å identifisere sensitive studier. I brevet står det blant annet: 

Norske utdanningsinstitusjoner har en plikt til å forhindre lovstridig overføring av kunnskap innen fagområder som er relevant for spredning av masseødeleggelsesvåpen, eller leveringsmidler for slike. Dette følger blant annet av forskrift om sanksjoner mot Iran. Iranske personer skal etter eksportkontrolloven avvises fra bestemte studier. 

Årvåkenheten bør særlig rettes mot høyere studienivåer (masterprogram og doktorgradsstipendiater) innenfor fagområder som omfattes av kategorier i Utenriksdepartementets liste II.

Det understrekes at det må foretas en konkret og individuell vurdering av hver enkelt studiesøknad.