– Et inngrep i den akademiske friheten

Kina har protestert på at en kinesisk stipendiat ved Universitetet i Agder er utvist  fra Norge. Han har forsket på vindkraft i to år. Hans veileder, en professor fra et europeisk land, er også utvist. 

Ifølge stipendiatens advokat Nils Anders Grønås kan årsaken være mennenes tilknytning til et universitet i Kina. Dette universitetet skal ha tett samarbeid med det kinesiske forsvaret, uttaler han til NTB. 

Da TV2 først omtalte saken før jul, ble årsaken oppgitt til å være risikoen for utvikling av masseødeleggelsesvåpen. 

Politiets sikkerhetstjeneste, PST, vil ikke kommentere enkeltsaker.

Også iranere er utvist

I fjor sommer ble syv iranske doktorgradsstipendiater ved NTNU  i Trondheim nektet fornyet opphold. Utlendingsdirektoratet (UDI)  nektet stipendiatene oppholdstillatelse fordi PST mener de forsker på områder som er sensitive i forbindelse med masseødeleggelsesvåpen, ifølge adressa.no.

Fire av stipendiatene fikk likevel bli etter at anken deres var behandlet. 

En av dem som fikk avslag på anken, er Hamideh Kaffash. Hun forsket på reduksjon av CO2-utslipp innen ferromanganproduksjon. Rektor Gunnar Bovim avviser at forskningen innebar noen som helst risiko.

Kaffash har nå stevnet UDI for Oslo tingrett. Saken ventes berammet i løpet av våren. 

Akademisk frihet under press?

Professor Arild Underdal ved UiO ledet utvalget som førte til at faglig akademisk frihet og ansvar ble lovfestet i januar 2008.

– Slike utvisninger representerer et inngrep i den akademiske friheten, ved at det innskrenker den enkelte forskningsinstitusjons rett til å invitere forskere fra visse land, sier Underdal til forskning.no.

Fare for forskningstap

Det kan være en reell fare for forskningsmessig tap både nasjonalt og globalt, mener professoren.

– Men samtidig er dette et eksempel på at akademisk frihet ikke sjelden begrenses av andre hensyn. Akademisk frihet har ikke kategorisk forrang foran alle andre hensyn. Det er blant annet en grense for hva man kan utsette personer for i studieforsøk, minner han om.

Det er heller ikke første gang at norske myndigheter behandler utenlandske forskere på denne måten. Norges boikott av Sør-Afrika under apartheid-tiden gjadt også forskning og utdanning.

Konflikt med andre hensyn

Selv om akademisk frihet er lovfestet, kommer den i noen situasjoner i konflikt med andre hensyn, forklarer Underdal.

– Det er legitimt for Norge å prøve å hindre at forskere på fagfelt som kan ha militær verdi for andre land, sender slik forskning videre til land som kan utgjøre en trussel for oss, sier han. 

Masseødeleggelsesvåpen

Da de iranske studentene ble nektet opphold, oppga PST risikoen for spredning av kunnskap som kan bli brukt til å utvikle og produsere masseødeleggelsesvåpen, som grunn. 

Gruppen Stop Education Discrimination er en støttegruppe for utviste, iranske studenter. Til nå har den samlet inn over 130 000 kroner for å betale rettssaker for utviste studenter.

Hamideh Kaffash ble utvist etter å ha vært ved NTNU som doktorgradsstipendiat. Hun fikk nylig avslag på anken hos Utlendingsnemnda (UNE). Kaffash har engasjert advokat Brynjulf Risnes:

– Etter min mening er dette svært dårlig skjønn fra PSTs side. De har hittil ikke villet gi oss innsyn i kildene for sine vurderinger. Domstolen er eneste mulighet for å komme til bunns i dette, sier han til forskning.no.

Ingeborg Steines ved Sintef forsker på omtrent det samme temaet som Kaffash. Hun uttaler seg i en video som studenter ved NTNU har laget om Kaffash.

– Forskningsfeltet ikke er sensitivt i det hele tatt: Dette har ingen relasjon til kjerneenergi, sier hun. 

– Virker tilfeldig

Seksjonsleder Arne Christian Haugstøyl ved PST uttaler seg på generelt grunnlag i videoen. Han forklarer at PST vurderer den enkelte utenlandske students videnskapelige bakgrunn og studier. Han understreker at det kreves mer enn kjernefysikk for å utvikle masseødeleggelsesvåpen; derfor ser PST på flere studier enn fysikk. 

Videoen er laget fordi studentene er skeptiske til om PST er konsekvente når noen av stipendiatene fikk medhold etter anken, mens andre fikk avslag. 

– Det virker tilfeldig, så lenge vi ikke får vite hva avgjørelsene er bygd på, sier regissør og NTNU-student Fredrik Dahle Vedholm til forskning.no.