Det kan glitre i gull blant alt det brune. Du tror kanskje ikke at avfall fra kroppen din har spesielt stor verdi. Men amerikansk kloakkforskning viser at det ikke er bare dritt som havner toalettskålen.
– Det er metaller overalt, sier Kathleen Smith i en pressemelding. Smith er forsker ved U.S. Geological survey (USGS). Forskningen hennes blir presentert på landsmøtet til American Chemical Society (ACS).
– Det finnes i hårprodukter, vaskemidler og mange andre dagligdagse ting som vi omgir oss med.
Forskingen til Smith går ut på å kartlegge hvor mye av disse metallene som havner i kloakken. Mange av disse bittesmå metallpartiklene ender i den harde massen som blir igjen etter at kloakken har blitt renset.
Alle mulige slags metaller havner i kloakken. Smith og teamet hennes har blant annet funnet sølv, kopper, platina, vanadium og små spor av gull. Prøvene er tatt i store, amerikanske byer og mindre tettsteder.
Etter at kloakken har vært gjennom renseanlegg, ender den opp som rent vann og fast biomasse. I USA brukes mye av dette som gjødsel til skoger og åkre.
Forskerne prøver å fjerne metaller som kan hindre at den resirkulerte kloakken kan bli god gjødsel. Men de mener de har funnet mineraler i så store mengder at det kan bli lønnsomt å selge det videre.
De viser til flere store studier som har blitt gjort ved å ta prøver fra forskjellige kommunale renseanlegg rundt omkring i USA. Den ene studien besto av tilfeldige prøver fra nesten 3500 kommunale renseanlegg i landet.
Prøvene viste seg å inneholde rundt 30 milligram sølv per kilo, 560 milligram kobber og 36 milligram vanadium. Vanadium brukes blant annet i avanserte batterier.
Dette er et mikroskopbilde av kloakkslam etter rensing. Akkurat i denne prøven fant forskerne bly- og gullpartikler. (Foto: Heather Lowers, USGS Denver microbeam laboratory)
Millioner av dollar
En annen studie har prøvd å kalkulere verdien på alt metallet som ender i den amerikanske kloakken. Studien tar hensyn til mange forskjellige metaller. Blant de mest verdifulle er sølv, kobber, gull, fosfor, palladium, jern, sink og aluminium.
Denne studien slår fast at kloakken fra en million mennesker i løpet av et år, kan inneholde verdier for 13 millioner dollar.
Men selv om det er store verdier nede i kloakken, trenger ikke det bety at det er lønnsomt å utvinne mineralene.
– Gjenvinning av ressurser fra avløpsslam er en god tanke, skriver forskningsleder Herman Helness ved Sintef Byggforsk i en epost til forskning.no.
Han forteller at det er mye som må falle på plass for at mineralutvinning fra kloakken blir lønnsom butikk. Prisen på mineralene må være høy nok, det må være nok mineraler i slammet, gjenvinningskostnadene må være greie, og fraktprisen vil spille en rolle for om det er lønnsomt.
Han tror det kan være vanskelig å få det lønnsomt for enkeltstående renseanlegg.
Transport
– Hvis man skal tenke større og samle slam fra flere renseanlegg, må man ta hensyn til transport og miljøkostnader også, peker Helness på.
Han forteller om en Sintef-studie som undersøkte om kobber fra slam fra oppdrettsanlegg kunne gjenvinnes. Det viste seg å koste mer å frakte slammet enn det kobberet var verdt.
Det virker heller ikke som om mineralutvinning fra kloakken er en spesielt god plan i Norge. Helness forteller om mye lavere konsentrasjoner av mineraler i det norske avløpsslammet sammenlignet med det amerikanske. De norske renseanleggene er også mindre og tar imot avfall fra færre folk enn de amerikanske som vises til i studien.
Et norsk prosjekt tar derimot sikte på å gjenbruke fosfor i kloakken. Fosfor er en veldig viktig ingrediens i kunstgjødsel, og reservene til kunstgjødselbruk blir stadig mindre.
Mye av fosforen vi får i oss gjennom mat, skilles ut gjennom avføringen. Denne fosforen skal forskere ved Norge miljø- og biovitenskapelige universitet prøve å gjenbruke, etter at det har vært gjennom renseanlegg.
Metoden har blitt testet ut på kloakken fra studenthyblene rundt universitetet på Ås.
Annonse
Referanser:
Paul Westerhoff mfl: Characterization, Recovery Opportunities, and Valuation of Metals in Municipal Sludges from U.S. Wastewater Treatment Plants Nationwide. Environ. Sci. Technol., januar 2015. DOI: 10.1021/es505329q. Sammendrag
