Hvem skulle trodd at denne jålebukken stod for noe slags grovarbeid i jord og gjørme? Men det gjør den altså.

Den australske praktlyrehalen er nemlig ikke bare utstyrt med en diger, sveisen stjert. Den har også noen temmelig voksne tær. Og i motsetning til fjærfjaset, kan beina brukes til noe nyttig:

Graving.

På sin jakt etter mark og småkryp, raker fuglen igjennom skogbunnen med pailabbene sine, ifølge den australske avisa The Age.

Dermed snur den også om på jord, løv og kvister, slik at potensielt brennbart rask blandes i jorda og lettere råtner.

Det gir i sin tur mindre risiko for skogbrann og større sjanser for at en eventuell brann ikke rammer så hardt, konkluderer nå ei gruppe forskere som har studert fuglen.

Satte opp gjerder

Det er Daniel Nugent og kollegaene hans som har tatt for seg den litt uvanlige brannvakten i de australske skogene.

For å finne ut hvordan den fjonge fuglen påvirker skogen, gjerdet forskerne inn noen områder, slik at den ikke kunne komme til skogbunnen der. Dermed kunne de sammenligne hvordan disse skogflekkene utviklet seg, sammenlignet med åpne områder.

Og resultatene antyder at fuglen gjør en formidabel jobb, skriver Nugent og co i det vitenskapelige tidsskriftet Wildlife Research.

1,6 tonn bøss

I de åpne områdene var mengden brennbart materiale på bakken redusert med 25 prosent.

Den fjærkledte spradebassen fjernet over 1,6 tonn med blader og rusk per hektar skogbunn (en hektar er et område på 100 ganger 100 meter), over en ni måneders periode.

Etter å ha lagt disse tallene inn i en modell som beregner brannfare, konkluderer forskerne altså med at praktlyrehalen reduserer risikoen for farlig brann.

Bidraget fra fuglen er faktisk noe man må ta med i beregninga når man skal forvalte og bevare store skogområder, konkluderer forskerne.

Referanse:

Daniel T. Nugent mfl., Interactions between the superb lyrebird (Menura novaehollandiae) and fire in south-eastern Australia, Wildlife Research, mars 2015, doi.org/10.1071/WR14052. Sammendrag.