De store termitt-tuene på de tørre gresslettene og savannene i Afrika, Sør-Amerika og Asia kan være små oaser i et ellers tørt landskap, ifølge en artikkel som er publisert i Science.
Tuer med næring
Forskerne viste at disse termitt-tuene er som små varelagre for vann og næringsstoffer, og planter vokser bedre på og ved disse tuene.
Termittene graver lange tuneller under sanden i området rundt tuen, som også gjør at vannet blir lettere fordelt i jorda og gir god grobunn for plantene.
Tue-plantene er også bedre stilt enn plantene som ikke gror ved tuer når det faktisk begynner å regne, og forskerne hevder termitt-tuene tar bedre vare på frø i påvente av regn.
– Økosystemet har større sjanse for å klare seg så lenge det er termiitt-tuer der, sier Corina Tarnita i en pressemelding. Hun er forsker ved Princeton og medforfatter av artikkelen.
Termitt-tuene ligger som små grønne øyer, spredd utover et tørt og goldt landskap. Men hvordan henger det sammen med ørkenspredning?
Termitt-tuer ligger som grønne øyer på tørre sletter i Mosambik. (Foto: Rob Pringle)
Landskapet går gjennom flere forskjellige stadier i prosessen med å bli en ørken. Planter vokser i spesielle mønstre gjennom hvert stadium. Forskere kan overvåke ørkenspredning med satellittbilder, for å se hvor langt ørkenspredningen har kommet.
Forskerne jobbet ut fra teorien om at planter som vokser i så tørre områder, vokser i tette klumper i stedet for å vokse som enger, slik det gjerne er i områder med bedre vanntilgang.
Planterøttene endrer jordsmonnet og gjør at vannet forsvinner saktere enn ellers. Derfor ender plantene opp i slike klumper. Etter hvert som området blir tørrere, blir det lenger og lenger mellom disse planteklumpene. Dermed skal det også være mulig å se på flybilder hvor langt ørkenspredningen har kommet.
Denne teorien blir brukt i utformingen av datamodeller som viser hvordan ørkenen sprer seg.
Da forskerne lette etter disse mønstrene ved Mpala-slettene i Kenya, fant de at disse klumpene var mye, mye mindre enn modellene skulle tilsi – for små til å se på satellittbilder. De eneste større vegetasjonssamlingene de fant, var på tuene.
Dermed prøvde forskerne å endre datamodellene til å ta hensyn til disse næringsrike tue-øyene, og kjørte simuleringen gjennom forskjellige typer regnscenarioer.
Annonse
Klarte seg bedre
Det viste seg at tue-plantene klarte seg mye bedre enn plantene som sto mellom tuene.
I tørre perioder klarte tue-plantene seg, mens 30 prosent av de andre plantene forsvant. Da regnet kom tilbake, var tue-plantene med på å spre plantene utover landskapet igjen.
Hvis datamodellene er gode nok, og kan overføres til den virkelige verden, betyr det også at det er vanskeligere å forutsi ørkenspredning ved hjelp av de modellene vi har i dag.
Planteklumpingen kan komme av termitt-tuer i stedet for å skyldes et tørt og dårlig miljø, samtidig som termitt-tuene kan være en slags barriere mot ørkenspredningen.
Forskerne advarer også mot landbruk i disse områdene, siden det betyr at termitt-tuene må fjernes, og gjør landskapet mer sårbart for ørkenspredning.
Referanse:
J.A. Bonachela: Termite mounds can increase the robustness of dryland ecosystems to climatic change. Science, februar 2015. doi: 10.1126/science.1261487
