Stipendiater fra Kina og Iran ble nylig utvist fra Norge etter påtrykk fra Politiets sikkerhetstjeneste. PST mente at de utgjorde en fare for rikets sikkerhet, fordi det er mulig de vil eksportere sensitiv informasjon til land som Norge har innført sanksjoner mot.

Er de spioner, eller blir forskere fra bestemte land mistenkt på sviktende grunnlag? Høyskolene og universitetene der de utenlandske forskerne jobber, får ikke innsyn i begrunnelsen. Det gjør ikke stipendiatenes advokater, heller.

Over 90 prosent borte på ett år

Flere er nå bekymret for Norges akademiske anseelse internasjonalt.

I 2011 avla iranske stipendiater 39 doktorgrader ved NTNU. I 2012 hadde tallet falt til 3.

Professor Arild Underdal ved Universitetet i Oslo mener det er stor fare for at utvisningene fører til tap for forskningen både nasjonalt og globalt.

Rektor Gunnar Bovim ved NTNU er bekymret for det samme.

Uheldig for NTNUs internasjonale renommé

Bovim mener utvisningene kan skade universitetets anseelse, og føre til at NTNU taper i konkurransen om de beste hodene. 

– Det er uheldig for vårt internasjonale renommé, sier Bovim til forskning.no.

I desember fikk den iranske stipendiaten Hamideh Kaffash endelig avslag fra Utlendingsnemnda, hvor hun klaget på UDIs utvisningsvedtak. Kaffash studerte redusert CO2-utslipp ved ferromanganproduksjon.

Ifølge Bovim er det vanskelig å forstå at utvisningen skjer basert på en vurdering av prosjektet hun forsket i.

– Vårt fagmiljø sier at det ikke er noen faglige begrunnelser for at Kaffash ble utvist, tilføyer rektoren.

Totalt ble syv iranske stipendiater tilknyttet NTNU utvist fra UDI. Etter anke fikk fire av dem likevel opphold. En av disse forsket på samme felt som Kaffash.

Får ikke vite grunnen

NTNU vet ikke om begrunnelsen for utvisningen av Kaffash ligger i prosjektet eller personlige forhold.

– Vi har ikke innsyn i begrunnelsen for vedtakene som UDI og PST har gjort, sier Bovim. Men han bekrefter at en annen stipendiat som forsket på det samme feltet som henne, senere fikk opphold.

Hittil har utenlandske studenter fått midlertidig visum ved NTNU og andre universiteter, basert på utdanningsinstitusjonenes egne vurderinger av prosjektenes sensitivitet. Deretter har de blitt vurdert av myndighetene for eventuelt videre opphold.

Brukte lang tid

Bovim er kritisk til at UDI og PST har brukt så lang tid på å bestemme seg for å gi avslag på oppholdstillatelsene til stipendiatene. Den utviste stipendiaten rakk å fullføre et av de tre stipendiatårene ved NTNU før hun ble utvist.

– Det gjør at det kan oppleves som utrygt å komme til Norge som stipendiat. Det er uheldig for NTNU og bortkastet tid både for oss og dem det gjelder, sier han.

Det er ulogisk at de slippes inn midlertidig og så blir utvist så lenge etterpå, mener han.

– Vi mener de ikke må slippes inn før saksbehandlingen om oppholdstillatelse er endelig, sier han.

– Flinke studenter

De iranske studentene er ikke hvem som helst. – De som kommer inn hos oss ved NTNU, er veldig flinke, sier rektoren. – Vi konkurrerer om dem med anerkjente universiteter i Sverige, Australia og USA, blant annet det høyt anerkjente Massachusetts Institute of Technology.

En tidligere utvist stipendiat som senere likevel fikk opphold i Norge, dro i mellomtiden istedet til et universitet i Nederland.

Gunnar Bovim ønsker en tettere dialog med UDI om hvor grensen bør settes.

– Det er noen prosjekter som åpenbart er sensitive, og andre som åpenbart ikke er det, beskriver Bovim.

PST har nå vært hos NTNU og forklart mer om vurderingene sine. Bovim understreker at universitetet ikke prøver å overprøve de vurderingene PST gjør når det gjelder sikkerheten.

Det å gi studenter fra totalitære land opplæring i å leve i et demokrati, er også et av oppdragene til et universitet, sier han: – Det har en egenverdi å lære dem felles vestlige verdier. Dette tilfører både oss og dem mye.

Stevner staten

Advokaten til Hamideh Kaffash, Brynjulf Risnes, har nylig stevnet UDI for retten for ugyldig vedtak om avslag på oppholdstillatelse. 

– Klienten min er naturlig nok fortvilet over at hun fikk avbrutt sitt påbegynte doktorgradsarbeid, sier Risnes. Hun og mange andre iranske studenter synes det er urettferdig at de blir identifisert med et regime som de tilfeldigvis er oppvokst i.

Advokaten har heller ikke fått innsyn i begrunnelsen for avslaget.

– Vi vet derfor ikke om utvisningen har tilknytning til hennes studier. Vi mener det ikke er grunnlag for å hemmeligholde begrunnelsen, sier Risnes til forskning.no.

Han håper nå at han skal få innsyn når saken kommer opp i retten.

UNE har brutt tidsfristen for behandlingen av anken hennes på UDIs avslag om oppholdstillatelse, mener advokaten.

– Vi stiller også spørsmål ved at Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda støtter seg på PSTs vurderinger i denne saken, sier Risnes til forskning.no.

Stor pågang fra utenlandske medier

Universitetet i Agder har nå stor pågang fra utenlandske medier – ikke minst i Kina – etter at en kinesisk stipendiat ved universitetet ble utvist. Stipendiaten studerte vindkraft.

– Vår gjennomgang av fakta om forskningen, som vi har tilgjengelig, gjør at vi er overrasket, skriver universitetsdirektør Tor A. Aagedal på Universitetet i Agder i en epost til forskning.no. 

Kina advarer mot at utvisningen kan skade Norges forhold til landet, og har overlevert en offisiell protest.

UiA vil ikke snakke om saken før den er endelig avklart. – Universitetet er ikke part, men har støttet de to rammede personene med juridisk bistand, forteller Aagedal.

Politiets sikkerhetstjeneste, PST, vil ikke kommentere enkeltsaker.