De fleste mennesker som rammes av kronisk utmattelse, er ikke i tvil om at noe har skjedd: De gikk kanskje fra å være utadvendte energiballer til å ikke engang orke å komme seg opp av senga.

Men akkurat hva som har hendt, er en annen sak. Her har det vært mye uenighet. Noen mener det er snakk om en form for psykisk sykdom, mens mange av pasientene selv er overbevist om at det finnes en biologisk forklaring.

Nå kommer et team av amerikanske forskere med et nytt vitenskapelig bidrag til debatten. De mener å ha funnet tegn til at pasienter med kronisk utmattelse har et immunsystem på høygir.

– ME/kronisk utmattelsessyndrom er ikke psykologisk, sier Mady Hornig, som har ledet studien, i en pressemelding.

Forskjellig mønster i blodet

Hornig og co har undersøkt blodet til 298 pasienter med kronisk utmattelsessyndrom/ME og 348 friske personer. Målet var å kartlegge nivåene av 51 ulike stoffer som kan si noe om hva immunsystemet i kroppen driver med.

Det viste seg at mønsteret av nivåer for de forskjellige stoffene var forskjellig hos pasientene og de friske. Men ikke hos alle pasientene.

De som hadde levd med kronisk utmattelse i mer enn tre år, hadde verdier som minnet om de friskes. Men pasientene som hadde fått sykdommen for under tre år siden, skilte seg ut.

De hadde forhøyede nivåer av mange ulike typer signalstoffer som immunsystemet bruker. Dette gjaldt spesielt for stoffet gammainterferon, som er blitt koblet til utmattelse i etterkant av virusinfeksjoner.

Klarer ikke roe seg ned

Mange pasienter med kronisk utmattelse mener problemene startet nettopp etter en infeksjon.

Kanskje sykdommen på en eller annen måte tuklet til immunsystemets evne til å roe seg igjen etter infeksjonen, spekulerer forskerne. I stedet er forsvaret fortsatt i høygir lenge etter at sykdommen er bekjempet.

Slik fortsetter det i rundt tre år, før immunsystemet er utmattet, og nivåene igjen synker.

Forskerne mener effekten er uavhengig av andre faktorer som kan påvirke immunsystemet, som stress, alder, kjønn, etnisitet og tidspunkt på dagen og året.  

Må bekreftes

Hornig og kollegaene mener de nye resultatene kan være et skritt på veien mot både redskaper for å stille sikre diagnoser, og utvikling av medisiner.

Men erfaring med tidligere forskningsresultater på feltet tilsier at vi kanskje bør vente med å trekke de mest bastante konklusjonene.

I 2009 kom for eksempel en undersøkelse som antydet at ME er koblet til gammaretroviruset XMRV. Men flere senere studier avkreftet sammenhengen.

Men kan flere studier bekrefte de nye resultatene, har vi kanskje funnet det mange med kronisk utmattelsessyndrom har lengtet etter: Et bevis for at lidelsen ikke sitter i hodet.  

Referanse:

Mady Hornig mfl., Distinct plasma immune signatures in ME/CFS are present early in the course of illness, Science Advances, februar 2015. Sammendrag.