Hvor mange konspirasjonsteorier tror du på? (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Hvordan tar konspirasjons-teoretikere vare på helsa?
Handler konspirasjonsteori-tilhengere mer økologisk? Forskere har prøvd å finne sammenhengen mellom troen på konspirasjonsteorier, og hva man gjør for å ta vare på egen helse
Det kan virke som om vi møter konspirasjonsteorier på en daglig basis. Tanker, ideer og teorier er bare et tastetrykk unna, enten om det har med World Trade Center 7s ”mystiske” kollaps, eller en, til tider heftig, offentlig debatt for eller i mot vaksiner.
De amerikanske forskerne Eric Oliver og Thomas Wood har undersøkt folks forhold til konspirasjonsteorier om hvordan helsen vår (ikke) blir ivaretatt av myndighetene eller andre aktører.
Resultatene er basert på spørreundersøkelser av et representativt utvalg med amerikanere, så det trenger ikke bety at funnene deres også gjelder i Norge.
Forskerne fant at nesten halvparten av alle deltagerne trodde på én eller flere helse-konspirasjonsteorier.
Kreftmedisiner og vaksiner
Deltagerne ble bedt om å ta stilling til seks utbredte konspirasjonsteorier, om de hadde hørt dem før, og om de trodde teoriene hadde noe for seg eller ikke.
Blant teoriene finner vi eksempler som at myndighetene vet at mobiltelefonstråling er farlig, men kan ikke gjøre noe med det på grunn av store, mektige selskaper, eller teorien om at leger og myndigheter vet at vaksiner kan bidra til å utvikle autisme og annen sykdom hos små barn, men vaksinasjonsprogrammene fortsetter allikevel.
(Hele listen med teorier finner du i forskningsartikkelen hos Journal of the American Medical Association)
Forskerne fant at 49 prosent trodde på minst én teori, mens 18 prosent trodde på tre eller flere av teoriene.
Den mest aksepterte konspirasjonsteorien blant deltagerne var ideen om at den amerikanske Mat- og Legemiddeletaten (FDA) aktivt jobber for å undertrykke naturlige kurer for kreft, på grunn av press fra legemiddelindustrien. Nesten 40 prosent av deltagerne mente det var noe i den teorien.
Økologisk mat og solkrem
Forskerne ville se hvordan denne troen på konspirasjonsteorier henger sammen med faktisk oppførsel. Deltagerne ble spurt om hvor ofte de for eksempel gikk til tannlegen, eller tok naturmedisinske kosttilskudd.
Det viste seg at folk som trodde på tre eller flere av konspirasjonsteoriene, rapporterte oftere at de også brukte alternativ medisin og kjøpte økologisk mat rett fra gården, sammenlignet med de som bare trodde på noen teorier, eller ingen i det hele tatt.
Tre-eller-flere-teorier-gruppen rapporterte også om mindre bruk av solkrem, færre lege- og tannlegebesøk enn de andre deltagerne.
Stor utbredelse
Forskerne mener at deres undersøkelser viser at troen på kjente konspirasjonsteorier er utbredt blant vanlige folk (i USA), selv om folk som tror på konspirasjonsteorier ofte blir framstilt som marginale i samfunnet.
I siste utgave av bladet New Scientist har Oliver og Wood skrevet en kommentar om konspirasjonsforskningen deres, hvor de spekulerer litt i hvorfor noen av konspirasjonsteoriene har så stor utbredelse.
Forskerparet har gjort flere spørreundersøkelser blant vanlige amerikanere gjennom de siste åtte årene, og har funnet at folk fra alle samfunnslag tror på forskjellige konspirasjonsteorier.
Forskerne skriver også at det ikke spiller noen rolle for dem om teoriene er sanne eller usanne, de er mer interessert i hvorfor så mange tror på teoriene, selv om det ofte finnes overveldende bevis for teoriene.
Oliver og Wood tror at konspirasjonstroen er følelsesstyrt, og henger sammen med en steinalderhjerne i et moderne samfunn, intuitivt giret inn mot overlevelse, og ikke økonomisk eller medisinsk forståelse. Det er et usynlig rovdyr (eller noen andre) i skyggene som skal ta oss, og vi må beskytte oss fra disse.
Dermed blir det følelsesstyrt og intuisjonsbasert, noe som gjør det vanskelig å ha offentlige debatter om temaet, skriver Oliver og Wood.
Les hele kommentaren til Oliver og Wood hos New Scientist.
Referanse:
J. Eric Oliver mfl: Medical Conspiracy Theories and Health Behaviors in the United States. JAMA, doi:10.1001/jamainternmed.2014.190.