Danske forskere har kartlagt en molekylær prosess, hvor fettlagrende celler blir til fettforbrennende celler. En gang i fremtiden kan forskningen kanskje føre til en slankepille. (Foto: Microstock)
Fettceller satt til å forbrenne energi
Forskere har kartlagt hvordan fettceller blir omprogrammert til å forbrenne energi.
Menneskets fettceller
Hvite fettceller har vært kjent i mange år, sammen med brunt fettvev hos spedbarn. Først i 2009 oppdaget forskere at voksne mennesker også har dette brune fettvevet.
Det har en rødbrun farge når man ser på det i et mikroskop. Den brune fargen oppstår fordi cellene inneholder mange mitokondrier og blodkar.
I løpet av det siste tiåret har forskerne oppdaget at mennesker også har en type brune fettceller som er dannet av hvite.
Det er fortsatt mye forskerne ikke vet om disse fettcellene. For eksempel vet de ikke om cellene påvirkes av kostholdet eller om kroppen kan danne dem uten å konvertere hvite fettceller.
Celler som lagrer fett, kan bli til celler som forbrenner fett. Nå har danske forskere kartlagt hvordan det skjer.
– Vi har kartlagt fettcellenes arvestoff og identifisert et protein som aktiverer en omprogrammering til å forbrenne i stedet for å lagre av fett, sier Susanne Mandrup, som er professor ved Institutt for biokjemi og molekylær biologi ved Syddansk Universitet (SDU).
Resultatene er publisert i tidsskriftet Genes & Development.
Hvite celler kan bli brune
Det finnes to forskjellige typer fettceller: Hvite fettceller, som lagrer fett, og brune fettceller, som gjør fett om til varme. I tillegg kan hvite fettceller bli til en egen type brune fettceller.
– Overvektige mennesker har mange hvite celler. Kulde kan gjøre dem om til varmeproduserende celler, men vi har ikke visst særlig mye om hvilke molekylære mekanismer som har vært involvert, sier Susanne Mandrup.
Dyrket celler
Forskerne fra Syddansk Universitet dyrket hvite celler i et laboratorium og tilsatte et medikament som tidligere har brukt til diabetespasienter. Medikamentet, som heter Rosiglitazone, påvirker fettcellene, men mekanismen har vært ukjent.
Rosiglitazone ble tatt av markedet fordi det er mistenkt om økt risiko for hjerteproblemer.
Avansert sekvenseringsteknologi kunne fortelle hva som skjedde når den hvite cellen ble mer brun. Et bestemt protein, KLF11, viste seg å være viktig.
– Vi kan se at KLF11 binder seg til de genene som er aktive når fettcellene konverteres. Det er allerede kjent som et viktig protein i insulinproduserende celler i bukspyttkjertelen, sier Susanne Mandrup.
På sikt kan funnet brukes til å utvikle nye medikamenter for å hindre utviklingen av diabetes hos overvektige personer.
– KLF11 er bare en enkelt faktor, og det finnes nok flere, sier Mandrup.
Basert på menneskeceller
Jacob B. Hansen er førsteamanuensis ved Biologisk institutt ved Københavns Universitet, der han forsker på ulike typer fettceller. Han er enig i at resultatet er viktig.
– Mye av forskningen på dette feltet er basert på mus. Denne studien er basert på menneskeceller, påpeker han.
– Forskerne har brukt svært avanserte metoder og har dermed kunne karakterisere bruningsprosessen i detalj. Det er mye mer elegant enn det som har blitt gjort på mus.
Pille mot overvekt
Ifølge Jacob B. Hansen er den nye forskningen et skritt på veien mot å hindre type 2-diabetes og andre helseproblemer knyttet til overvekt.
– Jo mer vi vet om fettcellenes biologi, jo bedre blir muligheten til å lage gode medikamenter, sier han.
– Det er imidlertid ikke slik at vi står med en magisk pille mot fedme om fem år. Dette er grunnforskning, og det kreves mye arbeid før det kan brukes i praksis.
Referanse:
Ane Loft et. al.: Browning of human adipocytes requires KLF11 and reprogramming of PPARγ superenhancers, Genes & Development, 2014, doi: 10.1101/gad.250829.114 (sammendrag).
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
