Annonse
Lange lunsjer føles berettiget for mange av oss når man har hatt stressende dager på jobb. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Hevner seg på sjefen med lange lunsjer

Ansatte reagerer på stressende situasjoner med unnasluntring. Noen ganger flere uker etter hendelsen skjer. Det kan bli dyrt for selskapet, mener forsker.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

De fleste har opplevd at en nyansatt sjef kan være plagsom. Sjefen krever det lille ekstra, ofte i form av overtid og helgejobbing. Da er det kanskje enklere å rettferdiggjøre en litt lengre lunsj, eller nasking av kontorrekvisitter som improvisert kompensasjon for merarbeidet.

Men ikke alle reagerer slik med én gang. Noen venter de i ukesvis før de koster på seg en ekstra lang lunsj som reaksjon på stresset. 

- Det betyr at organisasjoner ikke beregner langtidskostnadene som henger sammen med med disse forsinkede reaksjonene, sier Kevin Eschleman, som har undersøkt denne oppførselen, i en pressemelding.

Skjer blant de beste

Ved å undersøke ansatte ved ulike arbeidsplasser i seks måneder, kartla forskeren situasjoner de ansatte opplevde som stressende og når de deltok i det han kaller motvirkende arbeidsoppførsel.

Som forventet førte stress til en umiddelbar økning av denne oppførselen. Men det som kom som en overraskelse, var at flere ansatte ikke reagerte umiddelbart, men heller flere uker senere.

- Kanskje du ikke har tid til å delta i slike aktiviteter med én gang, og heller vil vente til ingen er i nærheten. Eller kanskje du tror du kan takle overgangen med én gang, men før eller siden vil du ende opp med å reagere slik, mener Eschleman.

Særlig det sistnevnte eksempelet var typisk blant ansatte som var mer samarbeidsvillige overfor ledelsen og de som var nøye med å overholde etiske retningslinjer. Men også de falt for fristelsen etterhvert som nok tid hadde passert.

Stress vinner til slutt

Eschleman forklarer den varierende oppførselen med hvordan man takler stressende situasjoner. Noen er bedre utstyrt til å håndtere press bedre enn andre, for eksempel ved å omringe seg med et godt støtteapparat bestående av gode venner.

- Personligheten din kan påvirke hvordan du prøver å håndtere situasjonen til å begynne med, men om dersom tilstanden forblir dårlig, har det ikke noe å si hvilken personlighet du har, sier Eschleman.

Forskeren oppfordrer selskap til å opprette skreddersydde program for å hjelpe ansatte å takle stress, slik at de kan unngå slik oppførsel.

Referanse:

Kevin J. Eschleman, Nathan A. Bowling og David LaHuis: The moderating effects of personality on the relationship between change in work stressors and change in counterproductive work behaviors. The Journal of Occupational and Organizational Psychology

Powered by Labrador CMS