Planten som reinsdyret hadde spist var infisert med sopp- og plantevirus. DNA-et fra et plantevirus var overraskende godt bevart i avføringen, og forskerne greide å isolere et helt virus-genom fra den delvis fordøyde planten. (Foto: NTB Scanpix)

Fant virus-DNA i eldgammel frossen reinsdyravføring

Nå har forskerne rekonstruert det 700 år gamle viruset.

En dag for nesten tusen år siden spiste en karibu en plante på den enorme, iskalde kanadiske tundraen. Denne planten tok veien om fordøyelsessystemet, og endte opp i en ruke midt i ødemarken.

Reinsdyrruka ble dekket av is, og ble liggende uberørt i nesten 700 år. Selv om det kan virke usannsynlig, endte akkurat denne ruken opp i en vitenskapelig prøve som ble boret ut av permafrosten.

Bevart virus

Da prøven ble undersøkt av amerikanske og kanadiske forskere, fant de rester av bevart plantevirus-DNA i den gamle bæsjen. De fant også fragmenter av et insektinfiserende RNA-virus.

Planten som reinsdyret hadde spist var infisert med sopp- og plantevirus. DNA-et fra et plantevirus var overraskende godt bevart, og forskerne isolerte et helt virus-genom fra den delvis fordøyde planten.

Genomet viste at planteviruset sannsynligvis er en fjern slektning av et såkalt geminivirus, et plantevirus som står for store ødeleggelser av avlinger i moderne tid.

De eldgamle virusene har sannsynligvis kommet fra fordøyde planterester og insekter som har blitt tiltrukket av avføringen.

Illustrasjonsbilde av moderne geminivirus. (Foto: Ed Rybicki/Public domain)

DNA-klone

For å videre undersøke biologien og smittsomheten til planteviruset, lagde forskerne nye viruskloner av det eldgamle virus-DNAet, som de brukte til å infisere tobakksplanter i laboratoriet.

Viruset hadde så å si blitt hentet tilbake fra graven. Det viste seg at infeksjonen spredte seg i plantene, selv om de ikke utviklet noen åpenbare sykdomstegn.

Ifølge forskningsrapporten kan denne metoden bli verdifull i å forstå evolusjonen hos virus, og hvordan virus utvikler seg over tid ved å sammenligne nåtidsvirus med fortidsvirus.

Det viste seg også at det innkapslede virus-DNAet var svært motstandsdyktig, og hadde blitt bevart inntakt etter å ha vært dypfryst i hundrevis av år. Forskerne tror dermed at det er mulig å finne andre gamle og nedfryste virusvarianter som kan undersøkes og studeres.

Spanskesyken

Ifølge studien er det ganske sjeldent å finne tilnærmet intakt DNA-materiale av gamle virus, men noen virus har blitt kartlagt.

Blant annet har forskere laget en rekonstruksjon av et tarmvirus fra 1300-tallet, funnet i inntørket menneskebæsj i Belgia.

Viruset bak den fryktede spanskesyken har også delvis blitt rekonstruert. Sykdommen tok livet av mellom 50 og 100 millioner mennesker mellom 1918 og 1920, og genetisk materiale fra viruset ble hentet ut fra nedfryste ofre av sykdommen i Alaska.

Bilde av kontorarbeider med maske fra New York 1918. De høye dødstallene under spanskesyken (1918-1919) er utypisk for influensapandemiene i løpet av de siste 150 år. (Foto: National Archives at College Park, MD/Wikimedia Commons)

Referanse:

Eric Delwart m.fl.: Preservation of viral genomes in 700-y-old caribou feces from a subarctic ice patch. (Sammendrag) doi: 10.1073/pnas.1410429111

Powered by Labrador CMS