Brann i Yosemite National Park i California, 14 september 2014.

Rekord i skogbranner går hardt ut over Grønlandsisen

Nye undersøkelser viser at 2014 blir året med flest skogbranner på den nordlige halvkulen siden årtusenskiftet. Det kan få smeltingen av innlandsisen på Grønland til å stige til nye høyder. 

29.9 2014 05:00

Skogbrannene foregår for det meste i ubebodde områder i Nord-Amerika. Kullpartikler fra brannene fraktes til Grønland med vinden. Her gjør de isen mørkere, noe som gjør at isen tar opp mer varme fra solen og smelter raskere.

– Den mørke isen har betydning for hvor raskt isen smelter, sier Jason Box, professor i glasiologi ved De nasjonale geologiske undersøkelser for Danmark og Grønland (GEUS). Han har brukt satellittdata til å bestemme omfanget av skogbranner. I tillegg har han observert hvor mye av solenergien isen på Grønland tar opp. 

Mørkere enn noen gang

Professor Ian Baker fra Dartmouth College i USA publisering tidligere i år en studie om det samme temaet.

Han synes at de danske beregningene er interessante.

– Flere skogbranner fører til mer smelting. Derfor er det viktig at vi vet hvor stort omfanget har vært. Det er imidlertid ikke den eneste faktoren. Effekten blir størst hvis det ikke faller ny snø på kullpartiklene, forteller Baker.

Jason Box har nettopp vendt hjem fra området. Han forteller at isen i august var mørkere enn noen gang tidligere.


Grafen viser mengden skogbranner i de siste 14 årene. 2014 topper listen. Det kan innebære at en større mengde kullpartikler når Grønlandsisen enn noensinne før.

Innlandsisen har blitt mørkere

Gjennom det siste tiåret har innlandsisen på Grønland blitt mørkere og mørkere. Ifølge Jason Box er endringen 5,6 prosent.

Det gjør at isen tar opp en ekstra energimengde som svarer til omtrent det doble av USAs samlede energiforbruk.

Misfargingen skyldes sotpartikler fra skogbranner, støv, mikroorganismer, pollen, forurensning og så videre.

Når isen blir mørkere, reduseres evnen til å reflektere sollys. I stedet treffer sollyset de mørke partiklene i isen, og energien i strålene blir til varme. Resultatet er at isen smelter.

Dermed gir en ukontrollert skogbrann i Canada store problemer for innlandsisen – når vindretningen er fra vest mot øst.

Jason Box forteller dessuten at den mørke isen har stor betydning for klimaet i hele det arktiske området:

– Små tap av refleksivitet kan ha store konsekvenser. Vi vet at det er årsaken til at temperaturene stiger dobbelt så raskt i Arktis som andre steder. Det er et veldig alvorlig problem, sier professoren.

Fulgte branner

Jason Box har studert data fra NASA-satellitter.


Fargene på kartet over Grønland viser hvilket år isen absorberte mest lys. I de blå områdene ble det satt rekord i 2014. Når isen ikke kan reflektere solens stråler, smelter isen raskere.

Den såkalte MODIS-sensoren (Moderate-resolution Imaging Spectroradiometer), som sitter på NASAs Aqua-satellitt, måler temperaturen på jordoverflaten, delt inn i biter på en kvadratkilometer.

Ved å studere voldsomme temperatursvingninger i noen områder, kunne Box følge de enkelte skogbrannene.

Konklusjonen er at 2014 kommer til å bli året med de mest intense skogbrannene på den nordlige halvkulen siden 2000, da målingene ble satt i gang.

I Nord-Amerika er det kanskje ikke noen stor overraskelse, siden skogbranner har vært i nyhetene hele sommeren. Spesielt i Northwest Territories omkring Store Slavesjø har det vært voldsomme skogbranner som har vært helt ute av kontroll.

– Det ser vi nå effekten av på Grønland, sier Box.

Box har også brukt data fra de samme satellittene til å måle hvor mye lys innlandsisen reflekterer. Isen absorberte mer sollys i august enn noen gang tidligere. 

Referanse:

Kaitlin M. Keegan m. fl.:Climate change and forest fires synergistically drive widespread melt events of the Greenland Ice Sheet, PNAS, doi: 10.1073/pnas.1405397111

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Annonse