Forskere vet fortsatt lite om hvorfor noen barn utvikler autisme. (Foto: Microstock)
Lovende autisme-behandling av spedbarn
Allerede når barnet er seks måneder kan det være mulig å se de første symptomene på autisme. For barn med slike symptomer kan tidlig behandling utgjøre en enorm forskjell.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Autisme
Autisme er ulike typer utviklingsforstyrrelser som omfatter vansker med sosialt samspill, kommunikasjon og repeterende atferd.
Symptomene ved varierer fra person til person. Noen har alvorlig psykisk utviklingshemning og svært lite språk, mens andre har gode intellektuelle evner og normalt språk.
De første symptomene kommer vanligvis i løpet av barnets tre første leveår. Autisme er mer vanlig hos gutter enn hos jenter.
Vansker med å forstå andre mennesker og delta i gjensidig sosialt samspill med andre er de mest framtredende trekkene blant de som har normale intellektuelle evner.
Den store variasjonen i symptombildet gjør at man snakker om et spekter av forstyrrelser.
Effektene av tidlig behandling av barn med autismespekterforstyrrelser (ASF) er lite kjent. En ny studie av en liten gruppe spedbarn, antyder at behandlingen bør starte så tidlig som mulig.
Spedbarn som viste tidlige tegn på ASF og mottok tidlig, skreddersydd behandling, viste en merkbar forbedring ved oppfølging tre år senere.
En mindre studie utført ved Universitetet i California, har fulgt opp en liten gruppe med spedbarn på mellom seks og femten måneder, som viste tidlige tegn på ASF. Barna kom fra familier hvor et eldre søsken hadde ASF eller hvor foreldrene hadde søkt om hjelp fordi de var bekymret for barnets utvikling.
Typiske tegn på ASF ble i studien omtalt som mindre øyekontakt og sosial interesse, gjentagende bevegelsesmønster, lite spontan glede og pludre-lyder.
Behandlingsprogrammet som kalles Infant Start ble dermed iverksatt i et samarbeid med barnets foreldre.
Behandlingen består blant annet av øvelser for å få rettet barnets oppmerksomhet mot foreldrenes ansikt og stemmer, foreldrenes etterligninger av barnets lyder og bevegelser og bruk av leker for å tiltrekke barnets oppmerksomhet.
Lærevner og utvikling på rett spor
Barna ble sammenlignet med fire andre grupper. Den første gruppen var fra en studie hvor barn ble fulgt fordi søskenet hadde utviklet autisme, den neste med barn med normal utvikling, så med barn som utviklet autisme i en alder av tre år og den siste gruppen besto av barn som viste tidlige symptomer, men som mottok behandling ved senere alder, fordi foreldrene ikke ønsket tidlig intervensjon.
Da de var rundt ni måneder hadde barna i studiegruppen mest symptomer på autisme av alle de fem gruppene, men etter aktiv behandling var symptomene betydelig redusert, sammenlignet med barna uten behandling, innen de var mellom 18 og 36 måneder gamle.
Liten, men viktig studie
Maj-Britt Posserud tror den nye studien kan gi nye grunnlag for tidlig behandling av autisme. (Foto: Jan Kåre Wilhelmsen)
Maj-Britt Posserud forsker på autisme ved Psykisk helsevern for barn og unge, Haukeland Universitetssykehus. Hun tror denne studien kan ha stor betydning for hvordan ASF hos barn behandles.
- Dette er kanskje den første studien som gir et vitenskapelig grunnlag for å behandle så tidlige tegn. Det er en grundig studie som det blir viktig å følge opp, forteller hun.
Posserud understreker likevel at dette er en liten studie gjort i tilrettelagte omgivelser. Å kunne oppdage og behandle symptomer allerede nede i seks måneder er en dramatisk utvikling i forskningen.
- Her trengs det flere større, randomiserte studier. Man kan ikke vite hvem som ikke ville blitt sponant bedre uten behandlingen. Per i dag har vi ikke nok vitenskapelig belegg for å behandle for så tidlige tegn, understreker hun.
Den store rollen foreldrene spiller i studien, synes Posserud er viktig.
- Systematikken i hvordan foreldre skal samhandle med barna for å motivere sosial kontakt er viktig. Et barn med autisme strever med sosial kontakt, og viser tilsynelatende liten interesse for det. Men studien indikerer at foreldre kan nærmest trene opp den sosiale kontakten ved å gå systematisk til verks, sier hun.
Forskerne bak studien er tydelig på at dette kun er starten på den lange veien med forskning som skal til for å bekrefte resultatene av behandlingen. Men de er likevel positive, ettersom studien viser at mye av behandlingen kan gjøres av foreldrene selv, i hverdagslige rutiner.
Sally J. Rogers, hovedforsker bak studien, er likevel tydelig på at hun ikke er ute etter å kurere autisme.
- Jeg er ikke ute etter å forandre styrkene mennesker med ASF tilfører samfunnet. Mennesker med ASF bidrar enormt til kulturen vår, sier Rogers i en pressemelding.
- Mitt mål er at barn og voksne med symptomer på autisme skal ha muligheten til å delta i hverdagslivet og i alle andre aspekter ved samfunnet hvor de ønsker å delta, å være tilfreds med arbeidlivet, fritiden, forhold og utdannelse som møter deres behov, understreker hun.
Referanse:
Rogers, S. Vismara, L. Wagner, A. McCormick, C. Young, G. Ozonoff, S. Autism Treatment in the First Year of Life: A Pilot Study of Infant Start, a Parent-Implemented Intervention for Symptomatic Infants. Journal for Autism and Developmental Disorders (2014)
