Saken som først ble publisert i Daily Mail har gått rundt hele verden, og ble også gjengitt i mange norske medier. Den engelske avisens scoop var at de kunne slå fast identiteten til Jack the Ripper, basert på DNA-spor funnet på et sjal som skal ha tilhørt Catherine Eddowes, et av den mystiske morderens ofre.
Men kan man virkelig, på ekte CSI-vis med DNA-analyser, avsløre en morder etter over hundre år?
De grusomme drapene i Whitechapel-distriktet i London i 1888 har blitt del av populærkulturen i den vestlige verden. Filmer, dataspill og endeløse spekulasjoner om hvem denne mystiske morderen kan ha vært kommer ut med jevne mellomrom.
Ripper-mordene har blitt et helt eget fagfelt, som kalles Ripperology. Fagfeltet har til og med et eget blad, kalt Ripperologist.
Bilde fra 1888 av Mary Kelly, som skal være et av ofrene for Jack the Ripper. (Foto: (Bilde: Offentlig eiendom))
Jack the Ripper skal ha tatt livet av flere kvinnelige prostituerte som bodde og levde i Londons slumområder. Saken fikk enormt mye mediedekning for sin tid, og har blitt stående som en av verdens mest berømte kriminalsaker.
Mordene var spesielt grusomme, siden flere indre organer var fjernet hos noen av ofrene, noe som også har ført til spekulasjoner om at Jack the Ripper-morderen må ha hatt anatomisk kunnskap for å kunne gjøre inngrepene.
Følg DNA-sporet!
Den nye etterforskningen ble gjort av en hobbydetektiv ved navn Russell Edwards, som fikk profesjonell hjelp til å utføre DNA-analysen.
Blodflekker på sjalet ble matchet med slektninger av Eddowes, og sædflekker på det samme sjalet skal ha blitt matchet til etterkommerne av Aaron Kosminski. Han var en polsk frisør som bodde i Whitechapel, og har nå blitt pekt ut som mannen bak Jack the Ripper.
NBCs vitenskapsredaktør Alan Boyle har intervjuet en annen Ripper-etterforsker som mener at DNA-prøvene skaper en CSI-effekt, og når folk hører om at prøver har blitt DNA-matchet, må saken være løst.
Problemet er at det finnes flere forskjellige typer DNA-prøver, og flere forskjellige DNA-varianter.
De røde prikkene viser hvor drapene i Whitechapel skal ha skjedd. (Foto: (Bilde: Offentlig eiendom))
To typer DNA
DNA-prøvene fra skjerfet kommer fra mitokondrielt DNA, kalt mtDNA. mtDNA finnes i cellenes mitokondrier, og skiller seg på mange måter fra DNA i cellekjernen, eller nDNA.
Blant annet består nDNA av arvemateriale fra både mor og far, mens mtDNA bare kommer fra mor.
Det var ikke mulig å bruke nDNA fra sjalet på grunn av prøvenes alder. Dette blir også problematisert av Alan Boyle i NBC og flere andre kritikere.
Hvis det ikke skjer mutasjoner i mtDNA, vil mange mennesker dele akkurat det samme arvematerialet.
Den samme varianten av mtDNA kan finnes hos en persons mor, søsken og andre slektninger av mor, og kan strekke seg over mange generasjoner i den samme morslinjen.
Annonse
I Daily Mail-artikkelen blir det hevdet at de har identifisert mtDNAet både til Kosminski og Eddowes, ved å sammenligne mtDNA-prøvene med folk som skal være i direkte slekt med Kosminski og Eddowes.
Kosminskis mtDNA tilhører den såkalte haplogruppen T1a1. Denne gruppen er ikke spesielt uvanlig, og deles av mange mennesker over hele Europa.
Hvis man slår opp T1a1 i genregisteret til nettsiden Eupedia, finner man at gruppen har blitt funnet i flere deler av Europa, og kan ha kommet til Europa mot slutten av den siste istiden.
Dette er en indisie, og må følges opp med andre beviser i for eksempel en rettsak for at man skal kunne slå fast skyld.
Hvis man bruker Daily Mail-artikkelen som refereanse, ser det heller ikke ut som om resultatene av undersøkelsen har blitt etterprøvd av andre laboratorier, eller vært gjennom en fagfellevurdering.
Er sjalet autentisk?
Det er også umulig å vite om sjalet ikke har blitt vasket på de 126 årene siden drapene skjedde, samtidig som det blir sådd tvil om at sjalets historie kan spores helt tilbake til åstedet i 1888, som kan leses mer om her.
