Allsidig antropolog

- De mest inspirerte ideene får jeg når jeg ikke gjør noen verdens ting. Altså i mellomrommene. Møt Thomas Hylland Eriksen i ukas Miniportrett.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Thomas Hylland Eriksen?

?er professor i sosialntropologi ved Universitetet i Oslo. Eriksen har jobbet med temaer som identitetspolitikk, etnisitet, nasjonalisme og globalisering i en årrekke. Han har også publisert lærebøker, populærvitenskaplige bøker og essays om et spekter av temaer, som kulturell kompleksitet i Norge, Charles Darwin, egoisme, antropologihistorie, informasjonsteknologi og tid, og Vesten og islam etter 11. september. I 2000 mottok Eriksen Universitetets pris for forskningsformidling.
 

Hva var ditt første eksperiment som barn (med kjæledyr, søsken, insekter, husholdningskjemikalier etc.)?

- Det må ha vært den gangen broren min og jeg smeltet plast for å lage supersterkt tau. Han ble senere biolog.

Hvilken vitenskapelige artikkel, bok eller forelesning har hatt størst innvirkning på din karriere? Hvorfor?

- Umulig å svare, selvfølgelig, men det kan ha vært “The Sociological Imagination” av sosiologen C. Wright Mills. Jeg leste den som 19-åring og forstod at samfunnsvitenskap kan være både politisk relevant, morsomt og intellektuelt krevende.

Hva liker du best med jobben din, og hva gjør deg mest frustrert?

- Det jeg liker er friheten til å tenke, lese og skrive det som faller meg inn. Det jeg misliker, er at denne friheten blir uthult av ulike former for byråkratisering og strømlinjeforming.

Hvilken bok ligger på nattbordet ditt for øyeblikket?

- Orhan Pamuks nye roman “Snow”.

Hvilken musikk hører du på i bilen eller på labben?

- Mye forskjellig, men det går mye i progrock og jazz. Miles Davis, King Crimson og slike ting. Av og til Beethoven, og hvis jeg er i et veldig spesielt humør; Wagner.

Hva er det beste rådet du noen gang har fått?

- Å forstå at det ikke er nok å ha noe å tenke med, men like viktig å ha noe å tenke på. (Kilde: Harald Eidheim)

Hva gjør du når du skal slappe av?

- Pusler i hagen eller - for å si som sant er - ligger på sofaen og leser Donald-pocket.

Hva ville du ha blitt, hvis du ikke var forsker?

- Musiker.

Har du store ambisjoner om å lære deg noe unyttig? Hva?

- Massevis. Er portugisisk unyttig nok? Å bli bedre til å spille klarinett? Jeg kunne iallfall tenke meg å lære å danse tango.

I hvilke situasjoner får du de beste og mest inspirerte ideene?

- Når jeg ikke gjør noen verdens ting. Altså i mellomrommene.

Hvilket aspekt med vitenskapen skulle du ønske folk flest skjønte mer av?

- Usikkerheten.

Du er den eneste forskeren i et selskap. Hvordan beskriver du jobben din?

- Jeg gjør verden mer komplisert for å gjøre den lettere å forstå.

Hvilket forskningsfelt (unntatt ditt eget) fortjener mer penger, og hvorfor?

- Ryggforskning. Det har lav prestisje i medisinen, og rammer hundretusener av sånne som meg.

Verten i et middagsselskap har plassert deg ved siden av Gud. Hva snakker dere om?

- Hva som gikk galt og hvorfor.

Hvor har du mest lyst til å reise, og hvorfor?

- På Amazonas, i elvebåt. Det har alltid vært det ultimate eksotiske stedet for meg. Det var der Darwin likte seg best, og om noen år kan det være for sent.

En ti år lang ekspedisjon til planeten Jupiter har et mannskap på to forskere. Du er den ene. Hvem velger du som den andre, og hvorfor?

- Jeg har vel ikke lov til å si kona. Hun er forresten heller ikke forsker. Jeg ville hatt med en geofysiker med romskipsreparasjon som bifag.

Du er menneskehetens ambassadør i det første møtet med en fremmed rase, og skal holde en tale på ett minutt. Hvordan vil du åpne?

- Med tegnspråk, selvfølgelig. Jeg ville først tilby dem mat, og deretter bruke alle midler for å få dem til å forstå at vi respekterte dem.

Beskriv en helt ny vitenskapsgren som kan komme i løpet av de neste hundre årene.

- Holistisk humanvitenskap, som smelter sammen natur-, samfunns- og humanistisk forskning om mennesket på en slik måte at alle kommer til orde.

Hva blir det neste store gjennombruddet i norsk forskning?

- Påvisning av sammenhengen mellom gulrotspising og kreft.

Hva synes du om norsk forskningspolitikk?

- Den er for lite offensiv og for lite opptatt av grunnforskning. Ellers er det mange gode intensjoner rundt omkring i det bysantinske systemet som utgjøres av Departementet og Forskningsrådet.

Hvilken norsk politiker kunne du byttet plass med, og hvorfor?

- Erna Solberg. Hun ville ha klart å ta seg av studentene mine mens jeg var borte.

Hva er dine tre beste og tre dårligste egenskaper?

- Hm… På den positive siden er jeg rask, snill og effektiv. På den negative siden er jeg utålmodig, naiv og slurvete.

En god film du har sett?

- Citizen Kane. Den har alt.

Hva mener du om homøopati?

- At det kan virke, og at det er storartet med medisinsk pluralisme så lenge offentligheten ikke mister sin kritiske sans.

En femåring spør deg hvordan verden ble til, hva svarer du?

- Dette har jeg en viss erfaring med, og jeg pleier å si at det begynte med en gigantisk eksplosjon, og at livet kom langsomt og sent. Så snakker jeg litt om trilobitter og dinosaurer.

Når innrømmet du sist at du tok feil i en faglig diskusjon?

- For et par timer siden. Jeg hadde sitert T.S. Eliot feil. Og innrømmet det gladelig.

Powered by Labrador CMS