– Vi må huske på at alle mennesker har et grunnleggende behov for bevegelse, også demensrammede, sier forsker. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix)
Eldre pasienter med demens bør gå mer
Eldre som har god balanse, muskelstyrke og mobilitet er mindre rammet av depresjon, viser ny studie.
Hele 80 prosent av eldre på sykehjem har demens, og mange utvikler depresjon. De blir som regel stillesittende og inaktive.
Eldre med demens som har god muskelstyrke og balanse, og i tillegg høy ganghastighet, viser en vesentlig mindre grad av depresjon. Det viser en ny studie av stipendiat og fysioterapeut Linda Kvæl ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
– Depresjon er et komplekst fenomen, og det er jo ikke bare fysisk funksjon som forklarer dette alene. Mange faktorer spiller inn. Men det er klart at fysisk funksjon som balanse, muskelstyrke og kondisjon kan være positivt for sykehjemsbeboere med demenssykdom, sier hun.
Mange lider av depresjon
Linda Kvæl er selv fysioterapeut og har 15 års klinisk erfaring innenfor geriatrifeltet. (Foto: Sonja Balci)
Kvæl har sett på funksjon blant 170 sykehjemsbeboere med demenssykdommer, og hun har undersøkt om det var en sammenheng mellom gruppene med og uten depresjon på fysisk funksjon. Beboerne var fordelt på 18 sykehjem i Oslo.
De fysiske testene besto av styrke, balanse, ganghastighet og evnen til å utføre dagliglivets aktiviteter.
Rundt 24 prosent av deltakerne i denne studien ble klassifisert som deprimerte. Dette stemmer overens med tidligere forskning som sier at om lag halvparten av alle sykehjemsbeboere lider av mildere depresjonssymptomer, mens en av fire har en depresjon som bør behandles.
Forskeren mener det bør gjøres mye mer for at de med demenssykdommer får være i fysisk aktivitet.
Trening gir bedre balanse og styrke og kan i noen tilfeller bremse utviklingen av kognitiv svikt. Tidligere forskning viser også at trening gir en effekt på apatien som mange eldre med demenssykdommer preges av.
Dessuten vet vi at trening kan ha positiv effekt på blant annet depresjon og søvnkvalitet og kondisjon. Det forebygger og forbedrer også symptomer fra tilstander som diabetes type 2 og hjerte- og karsykdommer.
– Jeg tror livskvaliteten til eldre på sykehjem vil øke dersom de får muligheten til å opprettholde fysisk funksjon og gå fra sted til sted selv. Det vil gi de muligheten til å beholde styrke og balanse lenger, sier Kvæl.
Hun trekker frem at sykehjemsbeboere blir trillet i rullestol, til for eksempel måltider, selv om de faktisk kan gå selv.
– De som jobber med demensrammede på sykehjem, må ikke frata beboerne de fysiske ressursene de har, sier hun og tilføyer:
– I lys av dagens hektiske sykehjemstilværelse krever dette et personale med mer tid, gode holdninger og økt kompetanse.
Sykehjemstilværelsen må fylles med mer innhold og meningsfull aktivitet som stimulerer til engasjement og deltakelse. I tillegg må helsepersonell legge til rette for at beboerne får mulighet til fysisk aktivitet gjennom dagliglivets aktiviteter, mener forskeren.
Hun legger til at all aktivitet gjennom døgnet spiller en rolle for den totale funksjonsevnen. Å reise seg ved egen hjelp, bruke bena og å gå i trapp og ute i hagen er aktiviteter som ivaretar benstyrke og balanse.
– Ved behov bør det utarbeides individuelle treningsprogram av fysioterapeut, for forskning viser at sykehjemsbeboere med demenssykdommer tåler intensiv trening, sier hun.
– Vi må huske på at alle mennesker har et grunnleggende behov for bevegelse, også demensrammede. Trolig kan en mer aktiv tilnærming til denne gruppen, sammen med andre miljøtiltak, forebygge og behandle depresjon.
Kvæl ønsker seg tjenester for eldre skrøpelige mennesker, som tar dette på alvor.
– Det står mye fint i reformer og retningslinjer, men det er fortsatt et gap mellom det som er tenkt og hva som faktisk skjer i praksis, påpeker hun.
