Irritabel tarmsyndrom (IBS)
Irritabel tarm rammer trolig rundt én av ti i Norge. Slett ikke alle oppsøker lege for plagene. Sykdommen øker ikke risikoen for tidlig død eller for farlige tarmsykdommer.
De vanligste symptomene er magesmerter, diare, forstoppelse og luftplager. De som har IBS faller vanligvis inn under en av tre kategorier:
- IBS med diare
- IBS med forstoppelse
- IBS som veksler mellom diare og forstoppelse.
Legen setter diagnosen IBS på grunnlag av symptomene som pasienten beskriver. I mange tilfeller blir det også gjort en del undersøkelser for å utelukke andre sykdommer som har lignende symptomer.
Årsakene til IBS er foreløpig ukjente, og det finnes ingen kur. Det ser imidlertid ut til at mange kan bli bedre ved å redusere mengden av visse karbohydrater – FODMAP-er – i kosten.
FODMAP
FODMAP står for fermenterbare oligosakkarider, disakkarider, monosakkarider og polyoler. Felles for disse stoffene alle er at de er tungt fordøyelige karbohydrater som i liten grad tas opp av tynntarmen.
I denne gruppa stoffer finner vi:
- Fruktose (fruktsukker), som finnes i honning og mange typer frukt
- Fruktaner, som finnes i hvete, rug og løk
- Galaktaner, som finnes i bønner og linser
- Polyoler, som finnes i kunstige søtningsstoffer som ender på –og lignende
- Laktose (melkesukker), som finnes i mange melkeprodukter
Eksempler på mat med mye FODMAP-er:
Hvete, rug, inulin (tilsetningsstoff i alt fra yoghurt til brød), høyfruktose maissirup, epler, pærer, aprikos, plommer, vannmelon og mange andre frukter, eplejuice, pærejuice, fruktsukker, honning, artisjokk, bønner, linser, blomkål, kål, løk, hvitløk, sukkererter, sopp, melkeprodukter med mye laktose, kunstige søtningsmidler som ender på –ol, som sorbitol og mannitol
Eksempler på mat med lite FODMAP-er:
Havre, bokhvete, ris, poteter, druer, jordbær, blåbær, sitrusfrukter, kiwi, vanlig bordsukker, gulrøtter, tomater, agurk, auberginer, salat, rød paprika, stagselleri, spinat, squash, gulost, smør, laktosereduserte melkeprodukter, kunstige søtningsmidler som ikke ender på –ol, for eksempel aspartam.
Lenge ble irritabel tarm (IBS) ansett som fysiske symptomer på psykiske traumer. Men i de siste åra har stadig mer forskning pekt mot at en slik forklaring i mange tilfeller ikke stemmer.
Forskerne har for eksempel funnet tegn til at fordøyelsessystemet til IBS-rammede reagerer annerledes på visse stoffer i maten. Og at mennesker med IBS har tarmer som er mer gjennomtrengelige enn normalt, slik at bakterier og stoffene de lager lekker inn i blodet.
– Det er usannsynlig at irritabel tarmsyndrom er én sykdom eller kun en psykisk lidelse, konkluderte en gruppe eksperter i 2017.
Foredragene ved verdens største fordøyelseskonferanse, Digestive Disease Week, pekte i samme retning. Det ser imidlertid ut til at mange forskere på feltet begynner å enes om én ting:
Hjernen og tarmen ser ut til å være tett koblet sammen, og årsakene til IBS er trolig å finne ett eller annet sted i dette samspillet.
Infeksjoner og stress kan endre kroppen
Javier Aguilera-Lizarraga presenterte for eksempel resultater fra en musestudie, som hinter om at både tarminfeksjoner og stress kan føre til at kroppen blir overfølsom mot helt vanlige stoffer i maten.
Og Swapna Mahurkar-Joshi fortalte hvordan vonde barndomsopplevelser så ut til å henge sammen med såkalte epigenetiske endringer – forandringer i hvilke gener som er skrudd av og på. Slike endringer i genene i tarmcellene hang igjen sammen med smerter og tarmproblemer.
Ahmed Albusoda og kollegaer presenterte resultater som antyder at mennesker med IBS har feil i systemene som formidler følelsen av smerte mellom tarmen og hjernen. Dette kan være med på å forklare hvorfor de med irritabel tarm ofte opplever magesmerter.
Mye av forskningen som ble presentert peker dessuten mot at tarmfloraen vår er en avgjørende brikke i spillet.
Tarmflora fra IBS-donorer ga mus symptomer
Qian Li og kollegaene hadde for eksempel undersøkt sammenhengen mellom IBS, angst og tarmflora hos mus. Da forskerne sammenlignet dyr med og uten IBS, viste det seg at IBS-musene var mer engstelige.
Men så fikk dyra Rifaximin. Dette er et antibiotikum som ikke trenger inn i kroppen, men som derimot slår ut mye av tarmfloraen. Resultatene viste også at musenes angst ble borte da de fikk Rifaximin.
Muriel H. Larauche presenterte også forskning som peker mot at bakteriene spiller en viktig rolle i IBS. Hun og kollegaene hadde transplantert tarmflora fra mennesker med og uten IBS inn i bakteriefrie mus.
Resultatene viste at musenes fordøyelse begynte å virke på samme måte som hos den menneskelige donoren.
I dette forsøket så det imidlertid ikke ut til at dyra med IBS-donor fikk flere symptomer på angst, slik de har hatt i studien til Li og i tidligere studier.
– Det er mulig dette skyldes at vi hadde valgt ut donorer uten psykiske plager, sa Larauche i sin presentasjon.
Og dette er en påminnelse om et annet trekk har vist seg i de siste åras forskning:
Det er forskjell på IBS og IBS.
Pusten hang sammen med plagene
Mennesker med irritabel tarm kan ha ganske ulike symptomer: Noen plages med diare, mens andre sliter med forstoppelse.
Psykiske symptomer som angst og depresjon er vanligere blant mennesker med IBS enn blant friske, men det er også mange med irritabel tarm som ikke har slike problemer.
En del forskning har hintet om at bakterier ligger bak mange av disse forskjellene.
Dette ble også gjenspeilet i noen av resultatene som kom fram på Digestive Disease Week.
Tahli Singer-Englar og kollegaene hadde for eksempel undersøkt prøver av pusten til mennesker med IBS. Gasser i ånden, som hydrogen, metan og hydrogensulfid, kan fortelle om det vokser unormalt mye bakterier i tynntarmen, og eventuelt hvilke typer bakterier det er snakk om.
Resultatene fra studien pekte mot at nivåene av ulike gasser i pusten hang sammen med hvilke plager IBS-pasientene hadde.
Flere studier antyder dessuten at tarmbakteriene kan si noe om hvilken behandling som vil virke.
FODMAP og psykologisk terapi
Flere typer behandling har vist effekt på IBS-pasienter. I det siste har studier på den såkalte lav-FODMAP-dietten pekt mot at mange blir bedre av å redusere mengden av tungt fordøyelige karbohydrater i kosten.
Tidligere studier har også konkludert med at noen blir bedre etter psykisk behandling, som kognitiv adferdsterapi.
Men det er stor forskjell mellom pasientene. Noen får full effekt av en type behandling, mens andre ikke opplever noen bedring.
Kan tarmfloraen ha noe å si for hvem som får hjelp av hva?
Bakteriene spådde om effekt
Jonathan Patrick Jacobs og kollegaene hadde kartlagt tarmfloraen hos en gruppe mennesker med IBS. Etterpå fikk deltagerne enten kognitiv adferdsterapi eller et kurs om irritabel tarm.
Resultatene viste at de som ble bedre av terapien, hadde visse bakterier i tarmen. Deltagere med andre bakterier fikk derimot ikke noen virkning. Det så ikke ut som om tarmfloraen hadde noen innvirkning på effekten av kurset.
En annen forskergruppe hadde undersøkt hva tarmfloraen kunne ha å si for nytten av en lav-FODMAP-diett.
Premysl Bercik og kollegaene hans tok utgangspunkt i forskning som antyder at IBS henger sammen med reaksjoner i immunsystemet. Noen IBS-pasienter har for eksempel høye nivåer av histaminer – et stoff som er involvert i immunreaksjoner – i urinen.
Bercik overførte tarmflora fra IBS-pasienter med både høye og lave histaminnivåer til bakteriefrie mus. Så testet forskerne hvordan musene taklet dietter med mye og lite FODMAPer.
Det viste seg at høy-histamin-musene reagerte på dietten med mye FODMAPer. Musene med tarmflora fra en pasient med lite histaminer, så derimot ut til å takle de tungt fordøyelige karbohydratene.
Kanskje kan målinger a histaminnivåene si oss noe om hvem som vil ha nytte av en lav-FODMAP-diett?
Til sammen viste presentasjonene fra Digestive Disease Week at det fortsatt er mye vi ikke forstår rundt irritabel tarm. Samtidig er ståa i IBS-forskningen trolig svært annerledes i dag enn for ganske få år siden.
Nå følger ulike forskere mange forskjellige spor for å skjønne hva som ligger bak plagene, og hvordan de kan behandles.
Referanser:
J. Aguilera-Lizarraga m. fl., Food Antigen-Specific Sensitization of Nociceptive Nerves as an Underlying Mechanism of Visceral Pain in IBS, presentert ved Digestive Disease Week, juni 2018.
S. Mahurkar-Joshi m. fl., Epigenetic Changes in Blood Cells and Colonic Mucosa are Associated with Irritable Bowel Syndrome (IBS), presentert ved Digestive Disease Week, juni 2018.
A. Albusoda1, K. A. Friis, M. R. Gysan, Q. Aziz, A. D. Farmer, Conditioned Pain Modulation in Painful Functional Gastrointestinal Disorders: Systematic Review and Meta-Analysis, presentert ved Digestive Disease Week, juni 2018.
Q. Li m. fl., Chronic Administration of Rifaximin Attenuates Pain as well as Anxiety-Like Behaviors in a Mouse Model of Irritable Bowel Syndrome (IBS), presentert ved Digestive Disease Week, juni 2018.
M. H. Larauche, m. fl., Brain-Gut Alterations in Germ-Free Mice Transplanted with Fecal Microbiota from IBS Patients, presentert ved Digestive Disease Week, juni 2018.
T. Singer-Englar m. fl., A Novel 4-Gas Device for Breath Testing Shows Exhaled H2s is Associated with Diarrhea and Abdominal Pain in a Large Scale Prospective Trial, presentert ved Digestive Disease Week, juni 2018.
J. P. Jacobs, m. fl., Intestinal Microbiota Predict Response to Cognitive Behavioral Therapy for Irritable Bowel Syndrome, presentert ved Digestive Disease Week, juni 2018.
Chiko Shimbori, Premysl Bercik m. fl., Gut Microbiota-Diet Interactions In A Humanized Mouse Model Of IBS: The Role Of Intestinal Mast Cells, presentert ved Digestive Disease Week, juni 2018.
