Saken er produsert og finansiert av NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet - Les mer
Teorier om biekollaps har ført til mye unødvendig bekymring, ifølge forsker. I denne artikkelen forklarer han hvorfor.

– Vi sulter ikke ihjel om biene blir borte

Katastrofescenariet der vi sulter ihjel når biene blir borte er misvisende, ifølge forsker. – Frykten skyldes mer mangel på kunnskap enn mangel på bier.

31.5 2017 04:00

Biekollapsen for noen år tilbake skapte frykt for hvordan det vil gå med matproduksjonen dersom bestanden av bier skulle bli kraftig redusert. Eller i verste fall, bli helt borte.

Scenariet er at vi får stor matmangel og at produksjonen fra husdyrene våre opphører av mangel på fôr.

Men det ikke mange vet, er at i tillegg til å bli bestøvet av insekter, opererer også naturen med andre formeringsmetoder. Gjerne i kombinasjon. 

Kornet klarer seg ofte selv

Kulturvekstene våre, som er de plantene som produserer maten vår, er i stor grad ikke avhengige av bier for å formere seg. Ifølge professor i planteforedling ved NMBU Åsmund Bjørnstad er det her misforståelsen ligger.

– Av antall arter som dyrkes, er det naturligvis mange som er insektbestøvet. Men de artene som bidrar med mest kalorier og protein, er som regel vind- eller selvbestøvende, sier Bjørnstad.

Ved vindbestøvning produserer planten pollen i store mengder som svever av sted i vinden. Selvbestøvning skjer når en tvekjønnet plante på egen hånd bestøver seg selv med pollen fra samme blomst. Planten blir bevart genetisk helt lik fra generasjon til generasjon.

Unntaket er oljevekstene, som for eksempel raps og solsikke og til en viss grad palmeolje. Dette er viktige insektbestøvede arter, som er avhengig av bier for å formere seg, ifølge forskeren.


Professor i planteforedling Åsmund Bjørnstad er glad for at «bidøden» har gjort at mange flere interessert i birøkt. (Foto: Håkon Sparre)

Påvirker kjøtt- og melkeproduksjonen på sikt

Artene som bidrar med mest kalorier og proteiner, er først og fremst korn. De er også selvpollinerte, bortsett fra mais og rug.

Verdens tredje viktigste matvekst, poteten, er heller ikke avhengig av insektpollinering fordi den blir formert gjennom knoller. Det samme gjelder med poding og stiklinger. Dette kalles vegetativ formering og gjør at arvelige egenskaper overføres uendret til avkommet.

Soya som brukes i kraftfor til gris, laks og kylling er også selvbestøvende. Husdyr som sau og ku spiser i stor grad engvekster som er vindbestøvet, som for eksempel timotei, raigras og engsvingel.

Men drøvtyggerne spiser også mye belgvekster som kløver og luserne, som faktisk trenger insekter til å formere seg. Det gjelder imidlertid bare når platene skal brukes som såfrø og bøndene  tresker kornet etter én sesong. Hvis kløveren skal brukes til fôr, blir de stående over flere år og bestøver seg selv eller med vind akkurat som en gressplen.

– Færre bier vil derfor i første omgang føre til at frø blir dyrere, men ikke borte. Og det er det lite som tyder på, sier Bjørnstad.

Kjedeligere mat

Færre bier kan derimot føre til en mindre smaks- og næringsrik meny, ifølge forskeren.

– De insektpollinerte vekstene - spesielt blant grønnsaker, bær og frukt - er viktige for et variert kosthold, for vitaminer og mikronæringsstoffer, sier Bjørnstad. 

– Og det ville jo være en unevnelig katastrofe om de skulle bli borte.

Selvbestøvning er lur innavl

Når planter kryssbestøves enten med insekter eller med vind, overføres pollen fra en plante til en annen plante, og det skjer en vilkårlig kombinasjon av gener fra foreldreplantene. Resultatet er et stort omfang av nye individer med nye kombinasjoner av gener.

I kyssbestøvende vekster fører selvbestøving til innavl og at avkommet får kombinasjoner av genvariater som er ugunstige eller til og med dødelige. Men planter som har utviklet selvbestøvning, har gjennom evolusjonen kvittet seg med de ugunstige genvariantene og tilpasset seg denne måten å formere seg på.

Når en plante har utviklet selvbestøvning, så er det fordi metoden kan ha sine fordeler ved tilpasning til spesielle vekstbetingelser. I naturen gir dette en rask suksess, så lenge planten fortsatt er høyt oppe i konkurransen Survival of the fittest. Problemene kommer hvis plantens vekstforhold endrer seg.

Har en metode på lur

Om vekstmiljøet skulle endre seg vil likevel ikke selvbestøvende planter bli satt ut av spill fordi det i de fleste av dem samtidig foregår noe kryssbestøvning med vind eller insekter. Kryssbestøvningen gjør at gener fra to planter kombineres og ikke bare kopieres fra en plante slik som ved selvbestøvning.

Skulle vekstvilkårene som planten lever i endre seg, har altså arten en mulighet for videre evolusjon og tilpasning til de nye vilkårene.


Kløver trenger insekter til å formere seg. Men det er bare hvis den skal brukes til såfrø. Skal kløveren derimot brukes som fôr, kan den bestøve seg selv eller gjennom vinden. (Foto: Paul Kleiven / NTB scanpix)

Vi har valgt planter som er selvbestøvende

Det som kan være dumt med kryssbestøving, er at de tilfeldige genkombinasjonene lager avkom som blir ganske forskjellige og som ikke lenger har de egenskapene vi ønsker å beholde. 

Tenk om poteten skulle bli helt uten C-vitamin eller at bringebærene slutter å smake søtt. 

Derfor er det lettere å bevare planter som er viktig mat hvis de ikke har behov for kryssbestøvning. Ved selvpollinering vil en godt tilpasset plante bli bevart helt lik fra generasjon til generasjon.

Selvbestøvning krever bare at planten har en blomst, resten ordner den selv.

Vill fiken er et eksempel på en frukt som har et helt spesielt behov for bestøving. Den er gjensidig avhengig av en bestemt veps som bare finnes der det er vill fiken. Vekster som krever spesialiserte insekter, har blitt mindre spredd fordi de spesialiserte insektsbestøverne må flytte med for at planten skal kunne formere seg.

Trusselen mot norske tambier

Det er mange teorier rundt hva som forårsaket «biekollapsen», og Bjørnstad som selv har vært birøkter vil ikke spekulere i årsaken. Men han har ingen tro på at biene kommer til å forsvinne.

Den største trusselen mot de norske tambiene var at birøkterne nærmest var i ferd med å dø ut, ifølge forskeren.

– Men engasjementet rundt biene har jo fått flere til å starte med bikuber, sier Bjørnstad.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Fakt om bestøving

  • Pollinering eller bestøvning – overføring av pollenkorn (hanndel) til arret (hunndel) i blomstene på en eller flere planter kan foregå ved hjelp av insekter, vind, vann, dyr og nektarspisende fugler.
  • Kryssbestøvning – pollen fra en plante overføres til en annen plantes arr. 
  • Selvbestøvning – en tvekjønnet blomst blir pollinert av pollen fra samme blomst.
  • Vegetativ formering – planten deler av en del av seg selv i form av utløpere eller knoller fra morplanten. Avkommet eller klonen er genetisk helt lik morplanten.
  • Insektbestøvning – klebrige pollenkorn fester seg til besøkende bier, humler og andre insekter. For å tiltrekke seg insektene har blomstene ofte sterk duft og farge.
  • Vindbestøvning – pollenet svever lett i vinden og produseres i store mengder. Blomstene er ofte beskjedne og mangler duft.
Emneord