En bie samler pollen i en løvetannblomst på Sotra i Hordaland.

Derfor er biene truet

Forskere har listet opp de fem største truslene mot bier og andre viktige pollinatorer. Andre forskere presenterer ti punkter for hvordan vi kan beskytte dem.

3.12 2016 04:00

En stor del av maten vi spiser, og aller mest for vegetarianere, trenger assistert befruktning. Noen må på et eller annet vis sørge for at plantenes pollen finner målet sitt. Arret, som det heter på plantespråk.

Disse pollensprederne kalles pollinatorer. I første rekke er det snakk om insekter, særlig bier og humler. De sistnevnte står alene for et slags farskap til rundt 90 prosent av alle jordas avlinger. Men også andre insekter og dyr som flaggermus og firfisler bidrar.

På verdensbasis er 1,4 milliarder arbeidsplasser avhengige av at noen gjør denne jobben, ifølge en rapport som denne uken ble publisert i tidsskriftet Nature.

Hva er de største truslene?

Samtidig er biene truet, og forskerne er bekymret for fremtidens avlinger. Noe må gjøres for å stoppe tilbakegangen, mener de.

– Å gjøre ingenting er en stor risiko, sier professor Simon Potts ved Universitetet i Reading i Storbritannia, lederen blant de urolige forskerne.

– Det kan true den globale forsyningen av næringsrik mat og livsgrunnlaget til millioner av mennesker, sier han til avisen The Telegraph.

Potts og kollegaene har laget en liste med de største truslene mot verdens pollinatorer:

  • Endringer i arealbruk og intensitet i landbruket.
  • Klimaendringer.
  • Plantevernmidler.
  • Håndteringen av sykdomsfremkallende organismer.
  • Invaderende fremmede arter.

Hva som er den største trusselen, vil de ikke ta stilling til.

Ti forslag til tiltak

Simon Potts er også med i en forskergruppe som foreslår løsninger på problemet. Disse er publisert i det konkurrerende tidsskriftet Science.

– Vi trenger langsiktig overvåking av pollinatorer, spesielt i Afrika, Sør-Amerika og Asia, sier forsker Lynn Dicks i en pressemelding fra Universitetet i East-Anglia i Storbritannia.

– Landbruket spiller en stor rolle. Selv om det er delvis ansvarlig for nedgang i antall pollinatorer, kan det også være en del av løsningen, sier Dicks.

Hun har ledet arbeidet med denne tipunktslista over tiltak som kan beskytte biene og deres medpollinatorer:

  • Heve standardene som regulerer bruk av plantevernmidler.
  • Fremme det som kalles integrert plantevern (IPM), om går ut på å ta i bruk alle metoder som kan kombineres.
  • Inkludere effekter som ikke nødvendigvis er direkte eller dødelige i risikovurderinger av genmodifiserte planter (GMO).
  • Begrense bevegelsene til pollinatorer som brukes og er styrt av mennesker.
  • Oppmuntre til for eksempel forsikringsordninger for å hjelpe bønder til å dra nytte av økosystemtjenester i stedet for plantevernmidler.
  • Anerkjenne at pollinering har verdi utenfor landbruket.
  • Støtte varierte jordbruksformer
  • Bevare og gjenopprette såkalt grønn infrastruktur, et nettverk av leveområder som pollinatorer kan bevege seg mellom, både i landbruket og i urbane landskaper.
  • Utvikle langsiktig overvåking av pollinatorer og pollinering.
  • Finansiere deltakende forskning for å øke avkastningen i organisk, diversifisert og økologisk intensivert jordbruk.

Det viktigste er, ifølge Dicks, å få kontroll på bruken av plantevernmidler.

– Plantevernmidler blir brukt på en måte som er uakseptabelt giftig for bier, fugler og også mennesker, sier hun.

Referanser:

Simon G. Potts mfl: Safeguarding pollinators and their values to human well-being. Nature, november 2016, doi:10.1038/nature20588. Sammendrag

Lynn V. Dicks mfl: Ten policies for pollinators. Science, november 2016, doi: 10.1126/science.aai9226. Sammendrag

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse