Prosjekt for bedre pollinering av rødkløver ved hjelp av humler og honningbier.
Delt i fire:
• Landskapets betydning for utbredelsen av ulike pollinatorer, med utplassering av humlebol. Ansvarlig: NINA.
• Produksjon av humlebol med langtungede humler. Ansvarlig: Bombus Pollinering.
• Øke bienes effektivitet for bedre pollinering. Ansvarlig: Norges Birøkterlag.
• Skadelig effekt av insektmidler på humler. Ansvarlig: Nibio.
En eng full av rødkløver. Midt i kløverenga: To mennesker med håver, prøveglass, klikkere og hjemmesnekrede kvadratmetermål.
Frømangel
Skal de finne svarene sine, nytter det ikke å sitte på kontoret foran skjermen. Sondre Dahle og Stine Skjellevik må ut i felt. En flott jobb, mener de selv. Men hvorfor går de rundt i knehøy kløver i Sande i Vestfold?
Jo, Norge mangler rødkløverfrø. Norske frøavlere klarer bare å skaffe halvparten av det som trengs.
Rødkløver er en av de viktigste fôrvekstene i Norge.
Pollinering
Tidligere har andre forskere funnet ut hva som sannsynligvis ikke er årsaken. Det har neppe noe med skadedyr å gjøre. Trolig er det manglende pollinering som er mye av forklaringen. Blomster og bier, om du vil. Eller i dette tilfellet: Blomster og humler. Det ser ut til at det rett og slett ikke er nok humler til å bestøve rødkløveren.
Ikke er det alle humlene som klarer jobben, heller.
– De må ha lang tunge til rødkløver. Vi tror at vi må legge forholdene til rette for særlig langtungede humler. Svenskene har veldig gode data som viser nedgangen av langtungede humler helt siden 1940-tallet, og ser det i sammenheng med at pollineringen har gått ned, forklarer Sondre Dahle.
Han er avdelingsingeniør ved NINA; Norsk institutt for naturforskning. Instituttet har ansvaret for en del av PolliClover – prosjektet som skal bedre pollineringen ved hjelp av humler og bier.
Protokoll
Dahle og feltarbeider Stine Skjellevik følger protokollen. FAO-protokollen. «Protokoll» i dette tilfellet, er forskerspråk og betyr en detaljert beskrivelse fra FNs organisasjon for mat og landbruk. Protokollen forteller hvordan forskerne skal gå frem for å ta prøvene sine på riktig måte.
– Det gjør at vi kan sammenstille resultatene våre. Nå pågår det studier i hvert fall i 13 forskjellige land, på forskjellige vekster. I Norge undersøker vi kløver og epler, forteller Sondre Dahle.
Protokollen forteller at de skal besøke et felt på 25X50 meter fire ganger i løpet av blomstringen, i over 15 grader og tørr vegetasjon uten regn.
Feltet er oppmerket.
Annonse
– Vi undersøker blomstringen, senere kommer vi tilbake når kløveren er moden, og så samler vi inn frø og ser hvor mye det blir, i tillegg til at vi får høstingsdata fra bøndene, sier han.
Forskjellige arter
20 gårder i Østfold, Vestfold, Buskerud og Akershus undersøkes. Kløver kan ikke dyrkes to år på samme sted, fordi det ville ført til mange skadedyr. Alt i alt blir 50 forskjellige felt undersøkt i løpet av de tre årene.
– Vi sier at det er ganske forskjellig sammensetning av humler. På noen steder er det to arter som dominerer. Andre steder er det opptil sju. Vi håper å se om den naturlige variasjonen i tetthet og artssammensetning innvirker på kløverproduksjonen, sier Dahle.
Teller
Stine Skjellevik går langs kanten av det oppmerkede feltet. På magen har hun hengende flere klikkere; telleapparater av samme sorten som det en konduktør eller en flyvertinne bruker for å telle passasjerer.
Skjellevik teller humler. I løpet av de fem minuttene skal hun oppdage humlene på en 25 meter lang strekning, bestemme arten og registrere dem.
Fantastisk slåttehumle
– Det er deilig å jobbe med dette, spesielt når det er sol. Vi kan få store opplevelser. I år har vi sett mye slåttehumle! Det er helt fantastisk! sier hun.
Annonse
For den som ikke er humlenerd, og ikke vet hvorfor det er så fantastisk: Slåttehumle er en av de sjeldneste av de 35 humleartene som er påvist i Norge.
– Den var regnet som utryddet helt til det ble funnet et eksemplar i 2010. Nå er den på tilbakekomst. Vi har funnet den i Vestfold, Østfold og Akershus. Her i Sande fant vi en slåttehumledronning. Det er en av de største artene i Norge, forteller Sondre Dahle.
På kanten av kløverenga står to hvite kasser med humlebol. Her er det mørk jordhumle som har flyttet inn. De er avlet opp på Jæren og fraktet til Vestfold.
Slåttehumlene og de enda sjeldnere kløverhumlene har det ikke vært mulig å avle opp på samme måten. I fjor prøvde Bombus Pollinering, som leverandøren heter, å avle opp åkerhumle og hagehumle, men det var også vanskelig.
Sondre Dahle tar opp to tommestokker som er skrudd sammen til en firkant. Et hjemmelaget kvadratmetermål. Nå skal de telle antall kløverhoder på en kvadratmeter.
Flere humler med honningurt
Her er det utplasserte humlebol som skal studeres. Andre steder har bøndene sådd honningurt i striper langs åkeren, i samarbeid med forskerne.
Honningurten er kjent for å være en god trekkplante. Når den samtidig blomstrer litt før kløveren, trekker den til seg humler og sørger for at de bygger opp større bestander før kløveren blomstrer.
– Foreløpig ser det ut til å fungere. I fjor var det gjennomsnittlig større frøproduksjon på de gårdene som har honningurt, forteller han.
Resultatene er ikke klare på en stund ennå. Men i høst er feltarbeidet ferdig.
Annonse
– Det er først nå arbeidet begynner ordentlig, sier Stine Skjellevik.