Mindfulness handler om å observere følelsene dine på en nøytral måte. Du er bevisst på hvordan du har det, men forsøker ikke å endre følelsene dine. Da kan du bli flinkere til å styre reaksjonene dine på det som skjer rundt deg. Kan denne teknikken hjelpe langtidssykmeldte tilbake i arbeid? (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Kan mindfulness hjelpe folk tilbake i arbeid?
I en studie økte over halvparten av langtidssykemeldte arbeidsevnen betraktelig etter å ha gjennomført et kurs i mindfulness. Men metoden var ikke like nyttig for alle.
Solveig Vindholmen har sett på sammenhengen mellom langtidssykemeldtes arbeidsevne og bruk av mindfulness på rehabiliteringskurs. Mindfulness er en egen tanketeknikk og oversettes gjerne til oppmerksomt nærvær eller oppmerksomhetstrening.
Tidligere forskning har vist at denne teknikken kan hjelpe mot depresjon og angst. Men kan mindfulness hjelpe de langtidssykemeldte raskere tilbake til arbeid?
– I Vesten brukes metoden for å redusere stress, depresjon og angst gjennom en systematisk og helhetlig bevisstgjøring av sammenhengen mellom tanker, følelser og kroppsreaksjoner, sier Vindholmen.
– Min forskning viser at noen øker arbeidsevnen betydelig mens andre får redusert arbeidsevne umiddelbart etter arbeidsrehabiliteringstiltak med mindfulness på timeplanen, sier Vindholmen. Hun disputerte nylig ved Universitetet i Agder.
Arbeidsevne vil si personens evne til å møte arbeidsoppgavenes krav. Dersom arbeidsevnen øker, vil personen kanskje greie å komme seg tilbake i arbeid.
Vindholmen har fulgt langtidssykemeldte på arbeidsrettet rehabiliteringstiltak ved arbeidsmarkedsbedriften Durapart i Arendal. Tiltaket innebar at deltakerne fikk undervisning i blant annet mindfulness, fire ganger ukentlig i løpet av fire til seks uker.
Deltakerne ble også bedt om å vurdere sin egen arbeidsevne sammenlignet med da den var på sitt beste, før og etter kurset.
Vindholmen fant en gjennomsnittlig økning av arbeidsevnen blant kursdeltakerne på 32 prosent. Men hun var ikke fornøyd med et gjennomsnittstall og gravde videre for å finne ut hvem som fikk bedre og hvem som fikk dårligere arbeidsevne etter kurset.
Hun fant at 42 av 74 deltakere økte arbeidsevnen med 83 prosent; mens de resterende 32 deltakere reduserte arbeidsevnen med 26 prosent.
– Hverken kjønn, alder eller helsetilstand var avgjørende for deltakerne som fikk økt arbeidsevne. Det avgjørende var at de rapporterte stor evne til å kontrollere egen livssituasjon og lavt smertenivå. Det betyr ikke at personer med lav kontrollevne og høyt smertenivå ikke er egnet for kurset, disse personene kan ha trengt lengre tid og bør vies ekstra oppmerksomhet, sier Vindholmen.
Det er tidligere forsket på oppmerksomhetstrening som en prestasjonsfremmende metode og som behandlingsmetode ved psykiske lidelser som depresjon, angst, stress og muskel- og skjelettplager.
Annonse
Vindholmens doktorgradsarbeid er blant de første forskningsprosjekter som har studert hvordan arbeidsrehabilitering basert på mindfulness påvirker arbeidsevnen til langtidssykemeldte.
– Resultatene indikerer at mindfulness kan være et nyttig redskap i arbeidsrehabiliteringskurs for enkelte, sier Vindholmen.
Studien konkluderer med at det fremdeles er en utfordring å forstå hvorfor noen lykkes etter arbeidsrettet rehabilitering mens andre ikke gjør det.
– Mindfulness er en måte å vekke til live sovende krefter, øke egne prestasjoner og utnytte mer av sin mentale kapasitet, men det er ingen kvikk fiks-løsning. Det må mer forskning til for å finne ut hvordan vi enkelt kan se hvem som har utbytte av denne typen kurs, sier Vindholmen.
Hun mener Nav må bli flinkere til å henvise langtidssykemeldte til kurs som passer den enkelte.
– Forskningen kan bidra til å gjøre Nav mer treffsikre ved å vise hvem som har utbytte av ulike kurs og tiltak. Dette må det åpenbart forskeres videre på, sier Vindholmen.
Referanse:
Vindholmen, S.: The role of mindfulness in vocational rehabilitation. Doktoravhandling ved Universitetet i Agder (2017)