Derfor virker mindfulness

Folk i Vesten strømmer til mindfulness-kurs for å lære å tenke positivt. Men hvordan virker det egentlig? Dansk forsker har gjennomgått hele den vitenskapelige litteraturen på området.
25.1 2013 05:00


Et sentralt punkt i mindfulness er evnen til nærvær og full oppmerksomhet på det som er akkurat nå. Nærvær med alle sanser våkne. Følelser og tanker oppleves som de er, men vurderes ikke, de observeres bare, hvilket gir en selv et innblikk i hvordan man selv er.

Kameraten din blir plutselig fryktelig sint på deg. I et hissig toneleie får du høre at du er egoistisk og selvsentrert.

Utbruddene sårer deg dypt, men det tar ikke lang tid før hjernen din begynner å bygge deg opp igjen. Du forteller deg selv at han sikkert bare hadde en dårlig dag. Du hjelper deg selv til å bli i bedre humør ved å endre den måten du tenker på.

Hvis det ikke lykkes, kan du kanskje prøve deg på mindfulness – en metode til selvhjelp som opprinnelig stammer fra buddhismen. Metoden lar deg løse psykiske problemer ved å observere følelsene dine på en nøytral måte, mens de farer forbi ditt indre blikk – som skyer som glir over himmelen.

Ved å gjøre deg selv bevisst på hvordan du har det, uten å forsøke å endre følelsene, kan du bli flinkere til å styre reaksjonene dine på alt som skjer omkring deg.

Effekten er enestående

Folk som har lært mindfulness, føler seg overbevist om at metoden virker. Og det har nylig blitt vitenskapelig bekreftet av psykologer. Hjerneforskere har imidlertid ikke kunnet forklare hvorfor.

Nå mener en dansk forskergruppe å ha funnet en mulig virkningsmekanisme ved å analysere blant annet hjerneskanninger og målinger av hjerneaktivitet. De har gått gjennom åtte studier i en systematisk evaluering av den vitenskapelige litteraturen på området.

– Undersøkelsen vår viser at mindfulness påvirker hjernen på en annen måte enn psykoterapi og andre medisinfrie behandlingsformer. Mindfulness er kanskje et verktøy til å nå pasienter som ikke kan hjelpes på andre måter, sier den danske prosjektlederen, Janus Christian Jakobsen, som forsker på evidensbasert medisin ved Copenhagen Trial Unit på det danske Rigshospitalet.

Virker som antidepressiv medisin

Det har lenge vært kjent at samtaleterapi hos en psykolog kan hjelpe oss til å omstrukturere tankemønstrene våre. Hvis vi klarer å snu destruktive tankemønstre, smitter det av på følelsene våre. Vi blir mer optimistiske og glade.

Betrakter man et menneske som mottar psykoterapi, mens vedkommende ligger i en hjerneskanner, vil man kunne se hvordan behandlingen skaper økt aktivitet i den prefrontale og de kortikale delene av hjernen, de delene som styrer tankene våre.

I takt med at man får kontroll over tankemylderet, faller hjerneaktiviteten i de områdene som håndterer følelsene – det limbiske systemet, amygdala og striatum – til ro.

Mennesker som har psykiske problemer som for eksempel stress eller depresjon, vil altså kunne bruke samtaleterapi til å gjenvinne kontrollen over følelseslivet via tankene. Dette inngrepet ovenfra og ned kalles for en «top down»-mekanisme.

Mindfulness skiller seg ifølge den nye metaundersøkelsen fra psykoterapi ved å virke direkte inn på de områdene av hjernen som regulerer følelsene våre. Metoden hemmer aktiviteten i disse områdene, noe som får oss til å tenke mer nøkternt og klart. Denne reguleringen kalles for «bottom up».

– En person som har brukt mindfulness i lang tid, ser ut til å oppnå en direkte stabiliserende effekt på følelseslivet. Det vil fremdeles være massevis av følelser, men de ser ut til å være mer håndterbare, poengterer Jacobsen.

Observer følelsene dine

Metoden kan for eksempel hjelpe personer som har en tendens til å bli overdrevet sjalu. Hvis kjæresten din snakker litt for lenge med en vakker mann på en fest, kan du gå til et rom for deg selv, lukke øynene og forsøke å observere følelsen av å være sjalu. Hvis du klarer å studere følelsen uten å forholde deg til den, vil den etter hvert miste sin kraft.

Dette er imidlertid ikke så enkelt, så mindfulness må trenes opp. Gjør man det tilstrekkelig lenge, kan man oppnå mer kontroll over følelseslivet sitt.

– Mindfulness er blitt populært, og der er mange som drar på dagskurs i teknikken. Slike kurs kan gi en idé om hva det går ut på. Men hvis man for alvor skal ha glede av metoden, kreves langvarig trening med erfarne instruktører. Buddhistene har jo heller ikke lært det i en håndvending, sier Jakobsen.

Også for nybegynnere

Et helgekurs er imidlertid ikke bortkastet tid. Her lærer man nemlig noen grunnleggende teknikker til å styre pusten, som også indirekte påvirker følelsene.

– Resultatene våre tyder på at nybegynnere får en effekt på de følelsesområdene av hjernen som svarer til den man finner ved psykoterapi – påvirkningen kommer altså fordi man får en bedre kontroll over tankene, sier Jakobsen, som ser frem til å følge opp forskningen gjennom forsøk på å verifisere metoden.

Referanse: 

«Mindfulness: Top–down or bottom–up emotion regulation strategy?», Clinical Psychology Review, DOI: 10.1016

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Fakta:

Buddhismen, som mindfulness springer ut fra, er en av de store verdensreligionene.

Buddhismen oppsto i Nord-India omkring 500 f.Kr. Grunnleggeren, fyrstesønnen Siddharta Gautama (ca. 560-480 f.Kr.), fikk ifølge tradisjonen tilnavnet Buddha («den oppvåknede»), etter at han i sitt 35. år hadde nådd den fullkomne erkjennelsen under fikentreet i Bodh Gaya.

(kilde: Den Store Danske)

Emneord

Siste fra forskningsmiljøene

De regionale forskningsfondene

Det krever betydelige ressurser å organisere den frivillige innsatsen på sykehjem og i omsorgsboliger på en god måte. 

NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Vil du være trendy i ferien, velger du ikke 14 dager på ei solseng. Nå er det action fra sykkelsetet, i kajakk eller langs klatrestier som gjelder.

Artsdatabanken

Torvmosene er nyttige myrvekster. Før brukte vi den til å rense sår og som innlegg i hjemmelagede bleier.

Siste fra forskningsmiljøene

UiT Norges arktiske universitet

Inger-Heidi Kjærvik var 33 år gammel og trente nesten hver eneste dag. Ingenting tilsa at hun skulle få blodpropp i lungene – bortsatt fra at hun gikk på p-piller.

SINTEF

Spionasje, sabotasje og utpressing truer bedrifter og myndigheter når datasystemene er koblet sammen via nettet. Men det finnes mottiltak.

NIBIO

De finnes over hele landet, men de er veldig sjeldne. De forlater hjemmene sine tidlig om våren og borer dype hull i jorda. De har følsomme fingre og trent blikk. Vet du hvem de er?

Du måtte passe munnen din i vikingtiden. Hvis du fornærmet noen på feil måte, kunne du bli drept der du sto. forskning.no har tatt en kikk på lov og rett i vikingtiden.

Koffein viser seg å ha en effekt som ingen har visst om før.

Innbyggerne i verdens eneste supermakt er ikke som andre. De er mer individualistiske, mer religiøse og mer materialistiske. 

Flertallet av de som overlevde terrorangrepet var ett år etter fortsatt plaget av ting som minner dem om angrepet, som skarpe lyder, folkemengder eller løping. Det gjør hverdagen vanskelig.