Annonse

Mindfulness lindrer angst og depresjon

En halvtime med meditasjonsformen mindfulness hver dag reduserer symptomer på angst og depresjon. For noen kan meditasjonen virke like bra som antidepressiva.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

(Foto: Colourbox)

Mindfulness-meditasjon:

Oppmerksomt nærvær blir i økende grad tatt i bruk som behandling for flere psykiske lidelser, deriblant tvangslidelse og angst.

Det blir også brukt i forebygging av tilbakefall ved depresjon og stoffavhengighet.

Selve begrepet mindfulness kommer fra buddhistisk meditasjon og er oversatt fra sanskrit og pali.

Mindfulness-meditasjon er ikke knyttet til noen bestemt religion. Det er ingen krav til hvordan man skal sitte når man mediterer.

Man kan sitte på en stol eller med beina i kors. Det eneste viktige er at man sitter avslappet og ikke faller sammen i ryggen.

Enkelt forklart skal personen under meditasjon fokusere på å merke åndedrettet sitt og la alle tanker passere uten å forfølge dem.

Kilde: Helseboblioteket/PsykNytt og Videnskab.dk

Det viser amerikanske forskere i ny gjennomgang av forskningen på feltet, publisert i JAMA Internal Medicine.

Fagfolkene ved velrenommerte Johns Hopkins Medicine har analysert resultatene av 47 randomiserte kliniske forsøk, som  omfatter i overkant av 3500 deltakere. 

Bare fem av studiene sa noe om deltakernes erfaring med meditasjon, som varierte fra fire måneder til 25 år.

Moderat bedring av symptomer

Selv om  meditasjonsprogrammer ikke kan sies å være noen mirakelkur mot psykiske helseplager, så viser analysen at de likefullt har en viss positiv effekt på oss.

Forskerne framhever at daglig praktisering av meditasjon, særlig mindfulness, gir moderate forbedringer av symptomer på både angst og depresjon. Noe smerte kan også reduseres.

Innen mindfulness vektlegges en aksept av følelser og tanker her og nå, uten noen kritisk vurdering, og en avslapning i kropp og sinn. Målet er likevel ikke total harmoni eller ro.

- Mange tror at meditasjon innebærer at du bare sitter der og ikke gjør noe. Men det stemmer jo ikke. Meditasjonen er en aktiv form for trening av ens eget sinn og tankegang for å fokusere oppmerksomhet.

Det sier forsker og lege Madhav Goyal ved Johns Hopkins University School of Medicine, i en pressemelding.

Han påpeker at mange mennesker mediterer, men at meditasjon er ikke ansett som noen mainstream-behandling for noe som helst.

Lavterskeltilbud?

- Behandlende leger bør forberede seg på å snakke med pasienter om rollen meditasjon kan spille for å redusere psykologisk stress, mener forskerne.

Og stadig dukker det opp studier som peker på positive resultater av mindfulness-meditasjon, også her hjemme.

I 2011 viste en avhandling fra Univeistet i Bergen at mindfulness-brukere mestret angstplagene sine bedre.

Stipendiat Jon Vøllestad mente mindfulness ville være et godt tilbud til de som ikke får tilgang på standardbehandling eller har nytte av den.

Virker - men ikke bedre

Johns Hopkins-forskerne har vurdert meditasjonen opp mot etablerte behandlingsformer.

De finner ikke dokumentasjon på at meditasjonsprogrammer virker bedre enn aktive behandlingsformer mot angst og depresjon, som atferdsterapi og antidepressiva - eller fysisk aktivitet.

Men de positive effektene av mindfulness på depresjon kan sammenlignes med hva man kan forvente når vanlig antidepressiva benyttes på folk som behandles i primærhelsetjenesten, ifølge studien.

Det var ellers lite som tydet på at meditasjonsprogrammene hadde effekt på andre forhold, som stressnivå, livskvalitet, dopbruk, spisevaner, søvnmønster eller vekt.

Typisk med åtte ukers kurs

Deltakerne som ble analysert gikk typisk på et åtteukers kurs i mindfulness. I studier der forskerne fulgte deltakere over seks måneder, var det et typisk trekk at forbedringene fortsatte gjennom perioden.

Forskerne analyserte også noen studier med deltakere som hadde psykiske plager, og andre der deltakerne hadde blant annet søvnforstyrrelser, diabetes, hjertesykdom, kreft eller fibromyalgi. 

De analyserte studiene er kontrollert for placeboeffekt. Det betyr at forskerne har tatt forbehold om at deltakerne kan føle seg bedre selv uten faktisk å bli aktivt behandlet, fordi de tror de får behandlingen.

Det var for øvrig få studier av mantra-meditasjon som levde opp til analyse-kravene, og dermed kan ikke forskerne si stort om hvordan denne meditasjonsformen kan tenkes å påvirke psykologisk stress.

Referanse:

Madhav Goyal, m.fl Meditation Programs for Psychological Stress and Well-being: A Systematic Review and Meta-analysis JAMA Intern Med. 2014;174(3):-. doi:10.1001/jamainternmed.2013.13018

Powered by Labrador CMS