Fjellreven rasket over isen

Genene til fjellreven på Island kan avsløre at artsfrender kom på besøk over isen under råkalde vintre for flere hundre år siden.

Publisert
Fjellrev på Island har fått besøk av artsfrender over sjøisen under beinkalde vintre. Bildet viser fjellrev i vinterpels på den russiske Kolgujevøya. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
Fjellrev på Island har fått besøk av artsfrender over sjøisen under beinkalde vintre. Bildet viser fjellrev i vinterpels på den russiske Kolgujevøya. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Fjellreven er en kritisk truet art i Skandinavia og Nordvest-Russland, men tallrik mange andre steder i Arktis.

På Island er bestanden i god form på tross av at den lenge har vært uglesett. Det er ikke alltid like populært når den forsyner seg av sau og forstyrrer ærfugl.

Fjellreven er det eneste innfødte landpattedyret på sagaøya. Den kom til øya lenge før de første menneskene, da havet var islagt. Så smeltet sjøisen og den islandske fjellreven ble isolert fra andre bestander.

Ny studie tyder imidlertid på at det må ha kommet nye individer av fjellrev over sjøen i løpet av kuldeperioden som strakk seg fra 1500-tallet og et godt stykke ut på 1800-tallet. Dette har satt spor i dagens gener hos den islandske fjellreven.

Funnet på boplasser

I den nye studien, publisert i tidsskriftet Proceedings of the Royal Society B, har forskere i Sør-Afrika, Sverige og USA isolert og undersøkt DNA fra knokler av fjellrev funnet på gamle norrøne boplasser på Island.

Dette er sammenlignet med DNA fra dagens islandske fjellrever.

Norrøne bosettere kom til Island for mer enn tusen år siden. Knoklene fra denne perioden har gitt fra seg DNA som tyder på at fjellreven på Island da hadde vært isolert over lang tid.

Hvor lenge bestanden hadde vært isolert, sier ikke forskerne noe om. En mulighet er at isolasjonen hadde vart helt siden slutten av siste istid.

- Vandrer langt

I dag har imidlertid fjellreven på Island et mye større mangfold i arvematerialet sitt.

Fjellrevene som så sitt snitt til å tasse over isen da havet frøs fikk avkom med de innfødte islandske fjellrevene. På den måten kom nye gener inn i den islandske bestanden.

At fjellrev kan vandre langt, er ingen nyhet.

- Det er kjent at voksne rever av begge kjønn regelmessig kan vandre tusener av kilometer på et enkelt år, heter det i studien.

Kartet viser utbredelsen av fjellrev i Arktis (gul farge) og gjennomsnittlig maksimal utbredelse av sjøis i åra 1979-2000 (lyseblå farge). Island, Pribylovøyene og Kommandørøyene har bestander av fjellrev som i dag er isolert av isfritt hav. Basert på Larson et. al 2012. (Foto: (Kart: Google Maps/tilpasset av forskning.no/Per Byhring))
Kartet viser utbredelsen av fjellrev i Arktis (gul farge) og gjennomsnittlig maksimal utbredelse av sjøis i åra 1979-2000 (lyseblå farge). Island, Pribylovøyene og Kommandørøyene har bestander av fjellrev som i dag er isolert av isfritt hav. Basert på Larson et. al 2012. (Foto: (Kart: Google Maps/tilpasset av forskning.no/Per Byhring))

I løpet av slike vandringer kan de oppholde seg i lange perioder på den arktiske pakkisen.

Tidligere DNA-studier tyder på at fjellrev fra Nord-Amerika, det nordlige Grønland og Svalbard parer seg med hverandre.

Det er også kontakt mellom disse og fjellrevene i Sibir.

Det er særlig i år med lite lemen og andre smågnagere at fjellrev i noen regioner kan legge ut på lange vandringer. I områder der fjellreven ikke er så avhengig av smågnagere som byttedyr holder den seg mer i ro, påpeker forskerne.

Ikke alene

Den nye studien bidrar til økt kunnskap om hvordan sjøisens utbredelse bidrar til genmiksen hos fjellreven rundt polarsirkelen og i sub-polare strøk og kan være relevant i forhold til framtidige klimaendringer.

Fjellreven på Island er ikke den eneste som i dag er isolert av åpent hav og mangel på is.

Det finnes også små, isolerte bestander av fjellrev på eksotiske steder som Pribylovøyene utenfor Alaska og Kommandørøyene utenfor den russiske Kamtsjatkahalvøya.

Fjellrev kan legge ut på lange vandringer over arktisk sjøis. (Illustrasjonsfoto: Yvonne Cox)
Fjellrev kan legge ut på lange vandringer over arktisk sjøis. (Illustrasjonsfoto: Yvonne Cox)

Den lille istid

Det var ikke bare islendingene som merket kulda i perioden mellom 1500 og 1900. I denne perioden, som kalles den lille istid, var det mye kaldere i hele Nord-Europa enn det er i dag.

Kalde vintre førte til at sjøisen mellom Grønland og Svalbard strakk seg lenger sør.

Historiske kilder tyder på at det ikke var uvanlig med sammenhengende isdekke mellom Grønland og Island gjennom flere måneder vinterstid.

Kulda merket man også svært godt lenger sør. I Europa rapporterer historiske kilder om ”vintre uten somre” og elver som Themsen frøs regelmessig til om vinteren.

Referanse:
Andrew Mellows, Ross Barnett, Love Dalén, Edson Sandoval-Castellanos, Anna Linderholm, Thomas H. McGovern, Mike J. Church og Greger Larson: “The impact of past climate change on genetic variation and population connectivity in the Icelandic arctic fox,” Proceedings of the Royal Society B, 12. September 2012.

Forsidebildet viser fjellrev. (Foto: iStockphoto)