Mens lokalbefolkningen på La Palma flyktet fra utbruddet i midten av september, strømmet forskerne til øya for å studere utbruddet på nært hold.

Det var en unik mulighet for å lære.

– Jo tidligere vi får tak i lavaen som hadde stivnet, jo mer vil vi få vite, sa den australske geologen Matt Pankhurst i et intervju til phys.org i desember.

Han og mange andre geologer rigget seg derfor til ved foten av den rykende vulkanen, blant annet for å samle prøver av lavaen.

Så fort den glovarme lavaen var nok avkjølt, studerte de prøver av den i mikroskop før de sendte dem til kolleger over hele verden.

Skjer regelmessig

Til tross for at Kanariøyene er en gruppe av aktive vulkanske øyer, er det ikke så ofte at det er vulkanutbrudd her.

De kommer i gjennomsnitt rundt hvert 50. år, sier Valentin Troll i et intervju med Uppsala universitet. Han er professor ved geovitenskap ved universitetet og en av mange forskere som reiste til La Palma.

Verken han eller andre eksperter var overrasket over at det ble et utbrudd nettopp her.

Cumbre Vieja, som er navnet på vulkanen, brøt ut både i 1946 og i 1971.

Siste gang varte det i 84 dager. Denne gangen varte de i 85 dager.

Professoren i Uppsala mener dette utbruddet har lært forskerne mye. Blant annet at de gjerne kan studere tidligere utbrudd for å forutsi hvordan et nytt utbrudd vil oppføre seg.

Vulkanutbruddene slutter generelt etter tre måneder, sier han.

Kan lage prognoser

Dette siste utbruddet lignet mye på utbruddet på samme øy i 1949 og på Tenerife i 1909.

Basert på hvordan lava og aske bygges opp, er forskerne veldig trygge på at neste utbrudd på Kanariøyene mest sannsynlig blir ganske likt.

Det gjør det mulig å lage prognoser, sier Troll i intervjuet.

Ved utbruddet i 1949 ble lavaens sammensetting mer lik jordens mantel mot slutten av utbruddet, forteller han.

Det samme mønsteret så forskerne denne gangen. Utbruddet var mest intensivt i begynnelsen og ble roligere etter hvert når lavaen ble mer lik mantelen.

Han bedømmer det som sannsynlig at det finnes to områder av magma under vulkanen. Ett på rundt 10 kilometers dyp og ett på rundt 30 kilometer.

Forundret over rytmen

Valentin Troll er forundret over hvor rytmisk vulkanen oppførte seg.

Først var utbruddet veldig intenst, så ble det svakere. Dette pågikk i fire omganger, forteller han i intervjuet.

I løpet av de 85 dagene utbruddet pågikk, ble rundt 3.000 bygninger ødelagt.

Motorveier ble ødelagt.

En stor del av jordbruksmarken, som i stor grad besto av frodige bananplantasjer, ble dekket av lava.

Når den brølende vulkanen endelig stilnet 1. juledag hadde øya La Palma vokst med 12,3 kvadratkilometer.

Kan det tenkes gjenbruk?

Nå vender innbyggerne tilbake for å bygge opp igjen øya.

Samtidig kommer nye forskere til øya. De er interessert i å studere egenskapen til asken som utbruddet har lagt igjen etter seg, skriver avisa The Guardian.

Kanskje kan den brukes til å plante vinranker i? Det gjorde nemlig innbyggerne på naboøya Lanzarote etter et utbrudd på 1700-tallet.

En annen gruppe forskere studerer om den mineralrike jorda kan brukes som gjødsel.

Andre prøver å finne ut om den vulkanske asken kan brukes til et slitesterkt materiale som kan spille en rolle i gjenoppbyggingen av øya. Romerne brukte nemlig aske som bindemiddel når de bygde med stein.

Kanskje har denne asken den samme egenskapen som den gang?

Rettelse 17/2-22 kl 14.30: Rettet i avsnittet om magma der det sto « Han bedømmer det som sannsynlig at det finnes to områder av magma under vulkanen. Ett på rundt 10 meters dyp og ett på rundt 30 meter.» Det riktige skal være 10 kilometer og 30 kilometer.

Populærvitenskap:

Vulkanutbruddet på La Palma: Hvor farlig er det, hvor lenge vil det vare, og hva skjer hvis du går nær flytende lava?

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?