Vulkanutbrudd ved Eyjafjallajökull i 2010, som fikk konsekvenser for hele Europa.  (Foto: Orsolya Haarberg, NN, Samfoto, NTB scanpix)
Vulkanutbrudd ved Eyjafjallajökull i 2010, som fikk konsekvenser for hele Europa. (Foto: Orsolya Haarberg, NN, Samfoto, NTB scanpix)

Da giftige skyer fra Island la seg over Europa

Husker du da hele Europa satt askefast på grunn av en islansk vulkan? Islandske vulkaner har skapt trøbbel før også, da med mye større konsekvenser enn at vi måtte avlyse sommerferien.

Publisert

Sommeren 1783 var varm i Europa, men den påfølgende vinteren ble svært kald. Donau frøys til is, Paris gikk tom for fyringsved og i Italia ble sitronavlingene helt ødelagt. I Nederland meldte folk om en merkelig svovelaktig lukt og om svie i hals, nese og øyne. I Amerika beskrev Benjamin Franklin en merkelig mørk dis.

Hva hadde skjedd?

– En av de mest forurensende enkelthendelser i historien. Kraterrekken Laki på Island hadde hatt utbrudd. Et utbrudd som varte i hele åtte måneder, forklarer professor Jon Egill Kristjansson ved Institutt for geofag på Universitetet i Oslo.

Folk døde

Forskere har regnet seg frem til at rundt 120 millioner tonn med svoveldioksid ble sendt ut i atmosfæren under utbruddet, noe som er rundt tre ganger det totale utslippet av svoveldioksid i hele Europa i 2006.

– Utslippene dannet en tykk og svovelholdig dis som spredte seg fra Island til Vest-Europa og førte til tusenvis av dødsfall gjennom 1783 og vinteren 1784, sier Kristjansson.

15 kubikkilometer med tyntflytende lava skal Laki-systemet ha sluppet ut i månedene utbruddet varte. En tjukk dis la seg over hele Europa som ble rapportert så langt ned som Syria.

Men først ble Island svært hardt rammet.

– På Island forårsaket fluorforurensning at store deler av all bufe døde. Sur nedbør førte til at avlingene ble total ødelagt og nesten en fjerdedel av Islands befolkning døde på grunn av hungersnød.

Giftskyen spredde seg til resten av Europa. Storbritannia og Frankrike rapporterte om flerfoldige tusen som døde av luftveisforgiftning. Dødeligheten mange steder steg med hele fem prosent.

– I tillegg fikk Nord-Amerika en av sine kaldeste vintre noensinne, forteller geologen.

Forurensningen ga ikke bare utslag på dødeligheten. Den var også svært synlig. Sikten i mange europeiske havner ble så dårlig at båter måtte bli i havn fordi disen gjorde det umulig å navigere.

Varm sommer sparte Norge

Sommeren 1783 er en av de varmeste noensinne målt i Nord-Europa, og det var et sjeldent kraftig høytrykk over Island som skapte sørøstlige vinder.

Det kan ha berget Norge. Vindretningen blåste Laki-utslippene mot Storbritannia og store deler av Nord-Europa, men bare i liten grad mot Norge. Det kunne imidlertid gått mye verre.

– Forurensningen kunne nådd Norge i mye større grad. Vi har rapporter om en ekstra kald vinter mellom 1783 og 1784 og ekstra dis enkelte steder. Dette kunne blitt mye verre hvis vinden hadde vært annerledes, sier Kristjansson.

Det som er litt bekymringsverdig for oss nordmenn er, ifølge professoren, at dette viser hvor fort forurensningen sprer seg.

– Hvis vi fikk et slikt utbrudd i dag, og vindretningen gikk mot Norge, så ville forurensningen nå oss innen noen dager. Det er ikke mye tid til å forberede seg.

For resten av Europa var ikke det gode været noen fordel. Den fine sommeren bidro mest sannsynlig til at skadene ble større.

– Det var ikke noe særlig nedbør til å fjerne svovelutslippene. Europa var en gryte av forurensning, sier Kristjansson.

En svært skadelig vulkantype

Grunnen til at Laki gjorde så mye direkte skade var at vulkanutbruddet var av såkalt basaltisk type.

Basaltiske vulkaner har gjerne en tynn vulkanåpning som ofte ser ut som en rift i landskapet.

– Laki-utbruddet var et system av slike vulkaner som til sammen dannet kraterrekker som strakk seg over flere titalls kilometer. Og slike vulkaner har en lava som er mer tynnflytende, sier geologiprofessoren.

Denne vulkantypen skiller seg fra den eksplosive typen som har tykkere lava og som forurenser høyere opp i atmosfæren.

– Eksplosive vulkaner sprer svovelforurensningen høyt opp i atmosfæren, der den kan påvirke klimaet. Den har imidlertid liten betydning for skyer eller luftkvalitet. Ved basaltiske utbrudd derimot forblir en stor del av utslippene nær bakken.

Spesielt farlig

Nettopp derfor er denne typen utbrudd spesielt farlig for oss mennesker. Den påvirker lufta vi puster inn og ut.

– Svovelgassene blir værende å surre rundt nær bakken. Og i 1783 hadde dette store konsekvenser. For det første på grunn av værforholdene over Europa den sommeren. For det andre på grunn av størrelsen og lengden på utbruddet, sier Kristjansson.

Laki var et gigantisk utbrudd med en kraterrekke på hele 25 kilometer. Det er det vulkanutbruddet i historien som har spydd ut mest lava. Hele 15 kvadratkilometer med basaltlava.

– Størrelsen og lengden på dette utbruddet hadde sannsynligvis store konsekvenser for folkehelsen i hele Europa.

Spørsmålet er om dette kan skje igjen.

– Ja, absolutt, og vi er nok ikke noe særlig bedre forberedt i dag på et slikt utbrudd, mener professoren.

Problemet er at det er vanskelig å forutsi når Laki får utbrudd igjen. Er det snart? Om 500 eller 1000 år? Vi vet ikke.

– Vi vet at Laki-systemet hadde et utbrudd på 900-tallet. Ett av de største utbruddene vi kjenner til i historien faktisk, men vi kjenner likevel ikke til Laki-systemets og andre lignende områder sin syklus. Har de utbrudd cirka hvert femhundrede år eller hver tusende? Vi har for lite data til å kunne si noe om framtiden.