Ingen enkel klimafiks

Å pumpe store mengder sulfatpartikler ut i atmosfæren for stanse global oppvarming er ingen god idé. Denne måten å fikse klimaet på vil ødelegge ozonlaget, ifølge en ny studie. 

Publisert

Det er ventet at innholdet av CO2 og andre klimagasser i atmosfæren bare vil øke i årene fremover. Verdenssamfunnet har foreløpig ikke klart å enes om omfattende utslippskutt. 

"Skyformasjoner i stratosfæren over den nordlige halvkule. Kjemiske reaksjoner i skylagene lar kloratomer binde seg til ozonmolekyler, som dermed ødelegges. Kunstig pumping av sulfater ut i atmosfæren vil akselerere denne ødeleggende prosessen, konkluderer studien. (Foto: Ross J. Salawitch)"
"Skyformasjoner i stratosfæren over den nordlige halvkule. Kjemiske reaksjoner i skylagene lar kloratomer binde seg til ozonmolekyler, som dermed ødelegges. Kunstig pumping av sulfater ut i atmosfæren vil akselerere denne ødeleggende prosessen, konkluderer studien. (Foto: Ross J. Salawitch)"

Derfor jobber mange forskere nå med å finne alternative måter å bremse den globale oppvarmingen på.

Et forslag som har fått mye oppmerksomhet, er å pumpe store mengder sulfatpartikler ut i atmosfæren.

Vulkanutbrudd

Ifølge nobelprisvinneren Paul Crutzen vil utpumping av partiklene til atmosfæren blokkere deler av solstrålingen, omtrent på samme måte som når en vulkan spyr ut store mengder svovelpartikler.

Teorien er at man dermed kan få kontroll over oppvarmingen av planeten.

Men; en slik klimafiks er ingen god løsning, konkluderer en ny studie, publisert i Science Express. Forskerne advarer om at sulfatpartiklene vil virke svært ødeleggende på ozonlaget.

Livet på jorden er helt avhengig av ozonlaget, fordi det stanser svært skadelige ultraviolette stråler fra solen.

Til polområdene

Det er nettopp erfaringer fra tidligere vulkanutbrudd som ligger til grunn for den nye studien.

Det er nemlig kjent at ozonlaget blir påvirket når en aktiv vulkan kaster store mengder sulfater ut i atmosfæren.

Problemet oppstår når sulfatene etter hvert føres til stratosfæren over de kalde, polare områdene.

Kjemisk reaksjon

Blant annet fra tidligere, menneskeskapte utslipp, finnes det fortsatt store mengder klorgasser i atmosfæren.

Det har vist seg at sulfatene virker som aerosoler (ørsmå partikler i luft) som klorgass kan feste seg til. Dette setter i gang en kjemisk reaksjon, der kloratomene bryter ned de livsviktige ozonmolekylene, ifølge studien.

Tre fjerdedeler

Forskerne ved National Center for Atmospheric Research i USA mener at kunstig utpumping av sulfatpartikler vil kunne gi den samme, ødeleggende effekten.

De tror at en massiv utpumping av sulfater vil ødelegge mellom en fjerdedel og tre fjerdedeler av ozonlaget over Arktis.

"- Klimaproblematikken og ozonlaget har vært sett på som helt adskilte problemer. Men studien viser at det finnes forbindelser, sier forsker Simone Tilmes, som har ledet studien. (Foto: Carlye Calvin, UCAR)"
"- Klimaproblematikken og ozonlaget har vært sett på som helt adskilte problemer. Men studien viser at det finnes forbindelser, sier forsker Simone Tilmes, som har ledet studien. (Foto: Carlye Calvin, UCAR)"

Ozonhullet

Over de sørlige polområdene er ozonlaget i mye dårligere forfatning enn over Nordpolen. Der vil forsøket på å reparere klimaet med sulfater forsinke reparasjonen av ozonhullet med mellom 30 og 70 år, frykter forskerne.

Men de tilføyer også at den ødeleggende effekten kanskje vil bli mindre på sikt.

Det skyldes at innholdet av de ozonødeleggende stoffene i atmosfæren, som altså kan reagere med sulfater, er på vei nedover, takket være internasjonale avtaler.

Store og små partikler

For å komme fram til resultatene, brukte forskerne en kombinasjon av faktiske målinger og datasimulering.

De analyserte to mulige modeller:

En der man pumper ut sulfatpartikler med omtrent samme størrelse som de som kommer fra aktive vulkaner, og én modell der man pumper ut mindre sulfatpartikler.

Betydelige tap

Ifølge forskerne vil de minste partiklene føre til at ozonlaget over nordområdene blir redusert med mellom 100 og 230 Dobson-enheter i løpet 20 år.

Dette utgjør et betydelig tap, fordi den gjennomsnittlige tykkelsen på ozonlaget i området er 300 til 450 Dobson-enheter.

En Dobson-enhet tilsvarer det antall ozonmolekyler som må til for å skape et 0.01 millimeter tykt lag ved de atmosfæriske forholdene på selve jordoverflaten.

Nye utbrudd

Ved bruk av større partikler blir ozontapet noe mindre, men fortsatt svært høyt.

Tapet vil bli på mellom 70 og 150 Dobson-enheter i løpet av 20 år, ifølge studien.

De frykter også for hva som vil skje med ozonlaget hvis det skulle komme et kraftig vulkanutbrudd, samtidig med at man foretar kunstig utpumping av sulfater i atmosfæren.

Lenke:

Les omtale av studien på hjemmesiden til National Center for Atmospheric Research.

Referanse:

Simone Tilmes, et al. The Sensitivity of Polar Ozone Depletion to Proposed Geoengineering Schemes. Science Express, 24.04.2008