Kvinner som har blitt utsatt for overgrep som barn får betydelig mer fødselsangst og svangerskapsplager. De har også en større risiko for å forløses ved keisersnitt.
Barn som blir utsatt for emosjonelle overgrep, og som får høre at de ikke duger til noe, får store problemer med å "bygge seg opp" til en fødsel. Mange sliter derfor med fødselsangst. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com)
– Hver femte kvinne i Norge har blitt utsatt for overgrep i barndommen, det være seg emosjonelle, fysiske eller seksuelle overgrep, sier fag- og forskningsjordmor Mirjam Lukasse, som nylig tok doktorgraden ved Universitetet i Tromsø.
Hun ble overrasket over de høye tallene på overgrep, og i sin studie, basert på data fra den Norkse Mor og Barn Kohort studien (MoBa studien), fant hun ut at de som har blitt utsatt for dette som barn, får problemer når de selv skal bli mødre.
– Blant de 55 000 gravide som ble spurt om deres svangerskapsplager, sa 10 prosent av dem at de hadde syv eller flere plager under svangerskapet.
– De som har opplevd overgrep i barndommen hadde dobbel så stor risiko for å få så mange plager, utdyper Lukasse, og forteller at plagene kunne være alt fra leggkramper og kvalme til kynnere.
”Du duger ikke”
Når det gjelder redselen for å føde, oppdaget stipendiaten at kvinner som har opplevd overgrep i barndommen har betydelig mer fødselsangst enn sine medsøstre. De har også større sannsynlighet for å bli forløst ved keisersnitt dersom fødselen var i gang.
– Det er ikke så vanskelig å tenke seg at kvinner som har blitt utsatt for emosjonelle overgrep som små, og har fått høre gjennom hele barndommen at de ikke duger til noe og at de ikke kan noe, har liten selvtillit når de skal føde, sier Lukasse som nå jobber ved Oslo Universitetssykehus.
MoBa studien om fødselsangst inkluderte 29 000 gravide kvinner.
Lukasses studie viser at 11–16 prosent av de spurte kvinnene hadde blitt utsatt for emosjonelle overgrep, 5–11 prosent hadde opplevd fysiske overgrep og 7–12 prosent hadde opplevd seksuelle overgrep i barndommen.
– Spørsmålene om overgrep og fødselsangst i MoBa studien var generelle uten mye nyanser eller detaljer, og det er sikkert mange mørketall, utdyper Lukasse.
Hun forteller at blant de overgrepsutsatte kvinnene, som hadde hatt en positiv opplevelse ved sin første fødsel, minsket risikoen for fødselsangst i neste svangerskap.
Svangerskapsplager i nytt lys
Mirjam Lukasse. (Foto: Privat)
Svangerskapsomsorg og forskning har tradisjonelt fokusert på de biologiske aspekter som fordrer til optimal helse for mor og barn gjennom svangerskapet, fødsel og i barselperioden. Dette har nå endret seg.
– Nå som svangerskap og fødsler har blitt tryggere for både kvinner og barn, har interessen for andre faktorer som kan påvirke svangerskap og fødsel økt, forteller Lukasse.
Hennes forskning kan ses i sammenheng med resultatene til stipendiatene Lotta Halvorsen og Hilde Nerum som snart skal disputere ved Universitetet i Tromsø. De er begge jordmødre og har forsket på fødsler og voldtekt i voksen alder.
Både deres og Lukasses studie viser at tidligere overgrep har stor betydning under svangerskap og fødsel.
– De som ikke har blitt utsatt for en voldtekt, opplever fødselshjelpen annerledes. De med overgrepserfaringer er mer sårbare. Erfaringene deres har ligget i en lukket skuff, men de trenger seg frem under fødselen, beskriver Halvorsen.
