Villsvinet, den fjerne og mytiske slektningen til vår egen kotelett- og baconleverandør, tamgrisen, har i løpet av de siste 10-15 åra funnet seg godt til rette i norske skoger.

Riktignok lever den bare i et avgrenset område i Østfold, rundt Halden og Aremark. Og riktignok har ikke bestanden ekspandert. Ennå.

Men det er bare å forberede seg på at eksplosjonen kommer, skal vi tro den svenske villsvinforskeren Henrik Thurfjell, ved Sveriges landbruksuniversitet i Umeå.

– Dere kommer til å ha 100.000 villsvin innen 25 år, sier Thurfjell til NRK.

Et svimlende tall, og fristende å avskrive for dem som har fulgt utviklingen noen år. For antall dyr på norsk side har stått på stedet hvil de siste årene.

Anslag fra Miljødirektoratet og Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold, forteller at rundt 300 dyr av den svartelista arten lever i norske skoger. Norske forskere har avlyst en eksplosjon i bestanden, mye på grunn av topografi og klimatiske forhold.

– Vi tror ikke villsvinet vil trives like godt i norske skoger, og med våre klimatiske forhold, som i de sørsvenske skoger, sier Erik Lund som er seniorrådgiver hos Miljødirektoratet til NRK.

Sverige: 300.000 villsvin

Men så var det dette med grenser – og mangel på respekt for slikt. For nabolandet vårt har opp mot 300.000 dyr. Og nettopp det vil påvirke en spredning i vår retning, ifølge Thurfjell.

– Jo flere villsvin vi får i Sverige, jo mer vil de etter hvert flytte på seg for å finne mat og nye områder å leve i - og jo flere kommer derfor til å emigrere over grensa til Norge.

– Men vil de trives her?

– I og med at det også hos dere finnes en mosaikk av ulik topografi, altså en blanding av ulik skog og åpne områder - vil villsvinet alltid finne steder å klare seg. De er tilpasningsdyktige, forklarer Thurfjell.

– Men de vil nok holde seg i sør foreløpig.

Thurfjell er blant Sveriges fremste villsvineksperter. Han har blant annet studert hva slags terreng villsvinet trives best i, hvordan de forflytter seg geografisk, og hvordan de reagerer på jakt og trafikk. Klimaargumentet vårt holder ikke lenge, mener han.

– Klimaendringene er til fordel for villsvinet, for de trives ikke så godt med kulde og dyp snø. Med mildere vintre og mindre tæle, blir mattilgangen enklere, og da får man en helt annen situasjon, ifølge Thurfjell.

Og grunnen til at en stamme kan eksplodere i løpet av kort tid? De formerer seg enormt når de trives og har nok mat. Ei sugge kan få tre kull i året, og mellom 6 og 10 unger om gangen.

• Les også: Vil utdanne villsvinjegere i Akershus

Svartelistet

Mens villsvin er big business som jakt- og matressurs i Sverige, anses grisen som en fremmed art i Norge. Dyret er på Artsdatabankens svarteliste under kategorien «Svært høy risiko».

Dette fordi villsvinet kan ha sykdommer og parasitter, og fordi de kan påvirke planter og naturtyper når de roter i jorda, og dermed true biologisk mangfold.

I steinalderen var dette et vanlig dyr i Skandinavia. Og selv om villsvinet har vært borte fra norsk natur i over tusen år, er det mange som mener dyret hører hjemme her.

– Dette er jo ikke bare svart hvitt. Villsvin kan gjøre skade på jordbruksareal, men de er også en bra kjøttressurs, og dermed en bra lokal ressurs med tanke på jakt, sier Pål Sindre Svae, som er konsulent hos Utmarksavdelingen i Akershus og Østfold, til NRK.

Selv om dyret er svartelistet som art, er det ingen automatikk i at norske myndigheter prøver å bli kvitt villsvinet. I dag finnes ingen aktive tiltak, bortsett fra at det er fri jakt året rundt.

• Les også: Fôrer opp villsvin for å bli kvitt dem

Etterlyser forvaltning

I Aremark i Østfold er besøk av ubudne gjester ute på kornåkrene nattestid et kjent fenomen blant bønder. Villsvin er glad i mat, og de kan rote både såkorn, rotgrønnsaker og småkryp opp fra bakken.

Til tross for ødeleggelser på jordbruksarealer, vet «alle» her at dyret er kommet for å bli, og at det handler om å gjøre det beste ut av det.

Pål Sindre Svae fra Utmarksavdelingen tror ikke norske myndigheter helt har fått øynene opp for hvilke problemer dyret kan gjøre dersom bestanden ekspanderer kraftig.

– Vi ønsker en kunnskapsbasert forvaltning. Vi mener at vi må registrere hva som er og hvor. Vi må også se på hvilke skader villsvin gjør, og omfanget av skader. I tillegg må vi organisere jakta bedre enn i dag, slik at jakta blir mest mulig effektiv, sier Svae.

For villsvin er kjent for å være et meget vanskelig dyr å jakte på. De er nattaktive, og med en utrolig god luktesans og hørsel som kan «outsmarte» enhver dyktig jeger.

Hva kan vi lære av søta bror?

Nå har ikke villsvinets fremgang på svensk side foregått i harmoni heller. Det startet med at noen dyr rømte fra innhegninger på 70-tallet.

Bestanden økte raskt takket være jaktinteresserte som både flyttet dyr rundt sør i Sverige, og drev storstilt foring. Slik overlevde villsvinet vintre hvor det ellers ville vært en naturlig avgang på grunn av lite mat.

– Det bidro til å forstyrre villsvinets egen økologi, og førte til store ødeleggelser hos bønder også. Dette er noe vi i Sverige har måtte jobbe med å forbedre, sier villsvinforsker Henrik Thurfjell.

I 1987 ble dyret akseptert som en del av svensk fauna. I 2012 ble det skutt 97.000 villsvin i Sverige, flere enn antall skutte elg.

Så hva bør vi lære av svenskene? Thurfjell mener villsvinet absolutt har sin plass i norsk natur, men sier det handler om å finne metoder for å holde bestanden i sjakk.

– Jeg forstår jo for så vidt hvorfor de er svartelistet. Men det er håpløst. Det er som å si at dere ikke vil ha måker. De kommer. Dere bør heller rette diskusjonen mot hvordan dere skal håndtere dette riktig, mener Thurfjell.

– Det gjelder å holde oppe trykket på jakt hele året, og ikke legge ut mat om vinteren. Der må naturen få gå sin gang.